Vitenparkens Venner og Norsk institutt for bioøkonomi har digitalisert Meddelelser fra Det norske Myrselskap (perioden 1903 – 1976) og Tidsskrift for Det norske Jord- og myrselskap (1977 – 1988). Mange av de faglige problemstillingene som er tatt opp i publikasjonene er i dag aktualisert, blant annet diskusjonene omkring myrdyrking og miljøpåvirkning.

Myra – en viktig del av norsk samfunnsutvikling

Frem til nå har dette materialet bare vært tilgjengelig i form av 86 årbøker eller et meget stort antall kvartalshefter. Dette har gjort stoffet lite tilgjengelig, med tilhørende fare for at det ikke ville bli utnyttet. Gjennom dette samarbeidsprosjektet, hvor alt stoffet er digitalisert, er fakta om viktige perioder og utviklingstrekk i norsk landbruk og dermed norsk samfunnsutvikling, gjort lett tilgjengelig for allmenn kunnskapsspredning og som base for fremtidig forskning, både innenfor samfunnsvitenskap og naturvitenskap. En rekke av de faglige problemstillingene som er tatt opp i publikasjonene, er i dag aktualisert, blant annet gjelder dette diskusjonene omkring myrdyrking og miljøpåvirkning.

Brosjyresamlingen omfatter et stort antall brosjyrer av maskiner og redskaper i jordbruket som er samlet inn og oppbevart av fagmiljøet på Landbruksteknisk Institutt. Hoveddelen av brosjyrene er skrevet på norsk og utarbeidet av norske maskinforhandlere i tett samarbeid med produsentene.

En del av brosjyrene er knyttet til norskproduserte maskiner og utstyr og er utarbeidet av norske maskinprodusenter. Målgruppen for brosjyrene er i hovedsak norske bønder. Brosjyrene representerer en kombinasjon av salgsbrosyrer og mer nøktern informasjon om maskinenes bruksegenskaper.

Undervisning i bygningslære hadde foregått ved NLH siden starten i 1859.  Fra 1897 til 1919 ble undervisningen i hovedsak gitt av overlærer/professor i tekniske fag Michael Langballe (1873-1959). 

Fra 1919 ble et dosentur i bygningslære besatt av Erling Styri (1890-1952) fram til 1945. Langballe var i 1942-45 rektor ved Norges landbrukshøgskole innsatt av Nasjonal samling. 

Fra 1945 var Halvor Nordbø timelærer i faget fram til han ble utnevnt til professor i 1948. Nordbø dekket opp undervisningen sammen med Asbjørn Torp.

Navnet kulturteknikk som betegnelse på fagområdet, var ikke brukt på NLH føropprettelse av instituttet i 1950. Begrepet var imidlertid kjent lenge før.

Faget omfatter de grunnleggende emnene hydrologi og hydroteknikk foruten de mer anvendte fagområdene drenering, kanalisering, vatning, vassforsyning, avløp og ulike former for regulering.

Fellesutvalget for forsøksteknisk utstyr (FFU) er et samarbeidsorgan for de organisasjoner som arbeider med forsking, forsøk og utprøving hvor det er nødvendig å nytte spesielt tilpasset utstyr. Organisasjonene bak FFU har sett det som formålstjenlig å samarbeide om å organisere service, og stå for felles innkjøp av aktuelt utstyr og reservedeler, for å oppnå bedre samlet ressursutnytting. Utvalget støtter også utprøving av nytt teknisk utstyr som kommer partene til gode

József Batta var først og fremst en fagmann. Studenter kunne fortelle om en mann som ikke brukte store ord og fakter, men som stille og rolig øste av sin kunnskap, enten det var på ekskursjoner i parken eller på fagturer. Han var en mann som en lyttet til.

Jorunn Grøndalen  den første kvinnelige instituttstyrer og en av de to første kvinnelige professorer ved Norges veterinærhøgskole (NVH).

Forsøksleder Astri Frisak (1883 – 1978) var en meget dyktig fagperson. Hun markerte seg også på en rekke andre områder, bl.a. var hun den første kvinnelige formann i Studentsamfunnet i Ås, hun var en aktiv politiker for Venstre og hun var en sterk kvinnesakskvinne.

Arkivet «Hagebruk» dokumenterer innholdet av utdanning, forskning og utvikling ved NLH/NMBU fra 1859 og fram til våre dager. Arkivet består av en samling av arkivmateriale knytet til hagebruksmiljøet ved NMBU/NLH.

Professor Ragnhild Sundby (1922-2005) - NLHs første kvinnelige professor.

Opprettelse av De Medisinske Klinikker