Utnyttelse av myr – et politisk virkemiddel i trange tider
Av Jan Henrik Martinsen
Foto: Ragnar Våga Pedersen
Politisk Myrengasjement og Emigrasjonsbegrensning i Norge rundt 1900
Mellom 1825 og 1930 utvandret rundt 900 000 nordmenn til Amerika. Fra slutten av 1870-årene til begynnelsen av 1890-årene reiste nærmere 250 000. I 1890-årene forverret de økonomiske forholdene seg i USA, noe som førte til redusert emigrasjon frem til 1903, da antallet igjen steg. Samtidig vokste antall arbeidsplasser i industrien i Norge, noe som førte til sentralisering og fraflytting fra bygdene.
For å sikre matproduksjon og opprettholde arbeidsplasser i distriktene, engasjerte politikere seg sterkt i myrsaken og bureising.
Myrsaken som motkraft mot utvandring og kunnskapsutvikling
Som et mottiltak til Den store utvandringen til Amerika på slutten av 1900-tallet, ble det etablert Det norske Myrselskap i 1903. Fem år senere ble Selskapet til Emigrationens Indskrænkning grunnlagt, senere kjent som Ny Jord. Begge organisasjonene hadde som mål å skape norske arbeidsplasser, spesielt i distriktene, ved å utvikle ny kunnskap og tilby arealer til bureising. I 1976 fusjonerte disse to selskapene og ble til Det norske jord- og myrselskap. Samlet produserte de et omfattende litteraturmateriale, som nå er digitalisert og lett tilgjengelig for alle. Myrselskapet skulle utvikle faglig grunnlag for næringsliv og arbeidsplasser knyttet til utnyttelse av myrarealer. Ny Jord fikk bureising som hovedoppgave. I 1977 slo myndighetene sammen de to selskapene til Det norske Jord- og Myrselskap, og gikk senere inn i stiftesen Jordforsk da denne ble etablert i 1989.
Politisk Forankring og Samfunnsengasjement
Statsminister Gunnar Knutsen spilte en sentral rolle i etableringsarbeidet. Flere samfunnstopper engasjerte seg og deltok i styret og representantskapet. Myrsaken fikk høy politisk prioritet, og styrets saker ble behandlet på høyt nivå i det politiske systemet.
Et sitat fra samtiden illustrerer dette engasjementet:
«Det norske myrselskab har henstillet til statsmyndighederne, at der fattes følgende beslutninger til fremme af vore myrers udnyttelsesmuligheder:
• At brændtorv i den udstrækning, som forholdene tilsteder, skal anvendes som brændsel paa statsbanernes godstogslokomotiver og jernbanestationene samt ved statens øvrige indretninger og offentlige kontorer, saafremt brændtorv kan erholdes til en af regjeringen nærmere bestemt pris og af en specificeret kvalitet.
• At der ved fremtidige jernbane- og veianlæg bør saavidt muligt tages hensyn til, at disse komunikationsmidler føres i størst mulig nærhed af forekommende brugbare myrer.»
I tillegg foreslo representanten for Kristians amt, statsadvokat Castberg, under stortingsdebatten om myrsaken 18. desember 1903, at regjeringen skulle utrede flere tiltak – blant annet:
«…at man bør anvende straffanger til myrdyrkning.»
Første og andre årgang av Meddelelser fra Det Norske Myrselskab.
Digitalisering av litteratur
Det norske Myrselskap startet sin publiseringsvirksomhet allerede i oppstartsåret 1903, med utgivelsen av tidsskriftet Meddelelser fra Det norske Myrselskap. I løpet av perioden 1903–1976 publiserte selskapet nærmere 3000 artikler fordelt på 13 400 sider.
Etter sammenslåingen med Ny Jord i 1976, fortsatte publiseringen under navnet Tidsskrift for Det norske Jord- og Myrselskap. I perioden 1977–1988 utga det nye selskapet 400 artikler med et samlet omfang på 2450 sider.
Fram til 2018 fantes dette materialet kun i bok- og hefteform. Gjennom en bevilgning fra Stiftelsen Fondet for jord- og myrundersøkelser, gjennomførte Vitenparkens Venner et digitaliseringsprosjekt i samarbeid med NIBIO og Vitenparken i Ås. Prosjektet gjorde hele materialet tilgjengelig på nett via Brage, NIBIO og tilknyttede plattformer.
Som avslutning på prosjektet arrangerte Vitenparken et seminar med tittelen: «Norsk myrforskning i fortid og framtid».
Les mer om arrangementet her.
Søk i NIBIO-Brage for å se alle digitaliserte dokumenter.
Det Norske Jord- og Myrselskap, Jord og Myr – 422 dokumenter
Det Norske Myrselskap, Meddelelser – 2835 dokumenter
Faglige prioriteringer og temautvikling i myrselskapets publikasjoner
Som en del av digitaliseringsprosjektet for Myrselskapets omfattende publikasjoner, gjennomførte prosjektgruppen en grov opptelling av artikler innen ulike hovedtemaer. Denne kartleggingen gir et tydelig bilde av hvilke fagområder som ble prioritert, og dermed hva som ble ansett som viktigst i ulike perioder.
I de første 20–30 årene dominerte artikler om uttak av brenntorv og torvstrø. Etter hvert skiftet fokuset mot gjødsling, kalking, grøfting og dyrkingsteknikk. Et markant unntak oppsto under andre verdenskrig og frem til 1960-tallet, da produksjon og bruk av brenntorv og torvstrø igjen fikk stor oppmerksomhet.
Jordvern og risiko for jordødeleggelse ble også tidlig tatt opp. Artiklene beskrev hvordan omfattende torvdrift kunne ødelegge arealer for fremtidig landbruksdrift. Diskusjoner om andre negative konsekvenser av inngrep på myr, slik vi kjenner dem i dag, dukker først opp i nyere kilder.
Fra starten ga artiklene praktiske råd om kvalitet, beliggenhet, størrelse og form på myra ved etablering av torvdriftsanlegg. Arbeidsforholdene ble også omtalt, med tydelige anbefalinger om organisering og maskinbruk. Det ble understreket at effektiv drift krevde godt fungerende utstyr og erfarne arbeidere, og at akkordarbeid kun fungerte når alt gikk som et urverk.
Myren bør helst ligge høit og frit, slik at vinden faar blæse frit over myren, idet vindens indvirkning paa torvens tørkning er større end solvarmens. Der bør være anledning til en langstrakt -mindst 300 m - retliniet arbeidslinie og tilsvarende stor tørkeplads. Fabrikation af maskinformtorv kan fortrinsvis anbefales paa store -myrer, hvor man har anledning til masseproduktion,- helst 5 driftssikre maskiner paa en myr, der er mindst 500 maal stor og mindst 2 meter -dyb.
Arbeiderne bør være øvede, og det har vist sig heldigst, at der arbeides paa akkord; men for at saa skal kunne ske til arbeidernes tilfredshed, maa materiel og maskineri funktionere uden driftsforstyrrelser, alt maa gaa som et urverk. Arbeideren kan ikke ellers med sikkerhed beregne sin dagløn, han bliver mismodig og mistroisk og gaarsin vei. Selv om et første klasses maskineri er naaget dyrere, betaler det sig derfor vel i længden.
Mens uttak av torv til brensel dominerte tidlig på 1900-tallet og var en viktig energikilde. I mellomkrigstiden ble bruken, og kunnskapen betydelig redusert. Mens i inntog av andre verdenskrig økte behov for brensel og energikilde. Mens fabrikkene nølte med å starte opp igjen, uten at det ble gitt statsgaranti. I 1943 ble, som en konsekvens av at slik garanti ble gitt, et toppår for brenntorvindustrien med en produksjon på 2,1 mill m3. Som det ble skrevet: “Under den no herjende krig har igjen brenntorvindustrien hatt en av sine florisante perioder.”
I mellomkrigstiden var bruken av brenntorv redusert kraftig, forårsaket av flere grunner. en av innvendingene mot bruke av torv var at den ga mye aske som støvet til i rommene, og at luktet ved brenning. Råd mot aske og lukt ble gitt. Da var rådet å sørge for at skorsteinstrekken var i orden. Det ble også sett på som en trussel mot sjøfolks arbeidsmengde dersom kulltransporten stanset. Råd mot det sistnevnte er det funnet lite informasjon om i publikasjonene.
Torvstrø ble først brukt i husdyrrom. Et sitat illustrerer betydningen: “Si mig om du anvender torvstrø, og jeg skal si dig hvad slags gaardbruker du er”. Et regnestykke fra 1906 viste en nettofortjeneste ved bruk av torvstrø i husdyrrom på 5,20 kroner per ku. Med 700 000 kuer i Norge ble verdien beregnet til over 3,5 millioner kroner. Årsaken til dette betydelige beløpet, var gjødselverdien av urinen som ble tatt opp. I tillegg forbedret torvstrø miljøet i fjøset, med mindre ammoniakk og CO₂. Etter hvert sank bruken i husdyrrom, og torv til hagebruk og veksthus ble viktigste temaene.
Gjødsling/kalking ble stadig viktigere temaer. Det startet imidlertid allerede tidlig etter århundreskiftet med artikler om kalium, fosfor, nitrogen og kalk. Som det ble skrevet i artikkelen: «Ingen avlinger er dyrere end de smaa; dette burde enhver Myrdyrker lægge seg paa Hjertet inden han beslutter sig til at spare paa Gjødslingen.»
Fra 1950-årene ble svovel og magnesium sentrale temaer, etterfulgt av mikronæringsstoffer som molybden, bor, kopper, mangan og sink. En konsekvens av dette ble at det skapte større behov for jordanalyser og gjødslingsplaner. Som grunnlag for rådgivningen ble det økende behov for spredte feltforsøk rundt i landet, og la grunnlaget for forsøksringene – nå Norsk Landbruksrådgivning.
Grøfting og drenering var sentrale temaer fra starten. Utviklingen gikk fra åpne til lukkede grøfter. Stor innsats ble lagt i å finne frem til riktige materialer og metoder. Tregrøfter ble ansett som en god, men dyr løsning. Andre materialer som tre, ris/kvister, torv og stein ble også testet på tidlig 1900-tallet. Dekningsmaterialer som hvitmose, røsslyng og grastorv ble også prøvd ut. I de siste tiårene før Myrselskapet ble lagt ned, fokuserte artiklene på utfordringer med tunge maskiner, pakking, myrsynking og nedbryting av organisk materiale – særlig ved intensiv grønnsaksproduksjon. Plast ble vanlig grøftemateriale, og grovsand, sagflis, mose og torvstrø ble brukt som dekning.
Arbeidet med disse faglige spørsmålene ble ikke bare utført av Myrselskapets egne medarbeidere. Offentlige forskningsinstitusjoner og forsøksgårder bidro i stor grad. I tillegg hadde selskapene egne forsøksgårder som drev forskning og utprøving. Samarbeidet med fagmiljøer i Sverige, Finland og Tyskland utviklet seg til omfattende og verdifullt.
Hedersbevisninger og premieringer
Både Myrselskapet og Ny Jord la stor vekt på å løfte frem dyktige yrkesutøvere for å inspirere andre. Et godt eksempel er Anders Tessem fra Nordre Trondhjems amt, som mottok Det Norske Myrselskaps diplom og premie på 100 kroner for grøftegraving og «for fortjenester av myrdyrkning». Han ble omtalt som «grøftegraver» og hadde i løpet av 36 år alene gravd 20 mil (200 000 meter) grøfter i «myr og vandsyk mark». Arbeidet ble utført med spade som eneste redskap. I tillegg dyrket han opp cirka 20 dekar, «hvor der for 20 siden var bare myrsumper og kratt». For dette arbeidet hadde han tidligere fått statens jorddyrkingspremie.
Et annet eksempel finner vi så sent som i 1992, da Ny Jords diplom for fremragende innsats ved utbygging av bureisingsbruk ble tildelt Agnes og Arne K. Hjerpås i Grane kommune. De ble godkjent som bureisere i 1949 og hadde frem til 1982 dyrket opp 50–60 dekar, bygd driftsbygning med plass til 80 melkegeiter pluss ungdyr, redskapshus og to våningshus. Ved tildelingen uttalte fylkesmann Torstein Treholt, formann i Det norske jord- og myrselskaps styre:
«Det er et solid og godt familiebruk.»
Siden har tidene forandret seg!
Nekrologer som viktige kilder
Selv om nekrologer ikke var blant de mest sentrale temaene i meldingene, viser både antall og omfang at selskapet la stor vekt på å hedre personer som hadde hatt betydning for «saken». Mange av nekrologene var svært omfattende, og det ble ikke spart på gode ord. Professor Jon Lende-Njaa fikk for eksempel hele åtte og en halv sides nekrolog – ikke overraskende, ettersom han var selskapets fjerde formann.
En annen som ble sterkt fremhevet, var Bjørnstjerne Bjørnson. Kort tid etter hans død fikk han hele førstesiden i en meddelelse, med følgende tekst:
Hele det norske folk stod i sorg ved Bjørnstjerne Bjørnsons baare! Han gav os ikke alene fædrelandssangen og ved sine digterverker glans over fædrelandet langt ut over de høie fjelde; men han virket og interesserte sig for alt, som vedrørte fædrelandets fremskridt og utvikling.
Bjørnstjerne Bjørnson var derfor ogsaa medlem av Det Norske Myrselskap fra selskapet blev stiftet, og gjentagne ganger uttalte han sinn glæde over selskapets virksomhet. Længe efterat den sidste myr i Norge er utnyttet vil Bjørnstjerne Bjørnsons minde leve!
Spanskesyken satte sitt preg på tiden, og i en artikkel fra 1919 med overskriften «Dødens høst» står det:
I disse tider, da dødeligheten rundt om i verden er saa stor, har vi at beklage at ha mistet flere kjendte mænd, som har staat myrsaken nær.
Totalt ser det ut til at det ble skrevet mellom 80 og 90 nekrologer i meddelelsene som en konsekvens av epidemien.
Historien om myrsaken er en fortelling om hvordan kunnskap, politisk vilje og praktiske løsninger ble brukt for å møte store samfunnsutfordringer. Fra kampen mot utvandring til Amerika til utviklingen av moderne jordbruksteknikker, bidro Det norske Myrselskap og Ny Jord til å sikre arbeidsplasser, matproduksjon og bosetting i distriktene. Gjennom omfattende publikasjoner dokumenterte de alt fra torvuttak og grøfting til gjødsling, kalking og bureising, og la grunnlaget for dagens agronomiske praksis. Digitaliseringen av dette materialet gjør det tilgjengelig for alle og gir et unikt innblikk i hvordan faglig innsats og lokalt engasjement formet norsk landbrukshistorie. Myrsaken er mer enn en teknisk diskusjon om jord og myr – det er en historie om nasjonsbygging, utholdenhet og innovasjon.
Avslutningen på digitaliseringsprosjektet ble markert med et åpent kveldsseminar på Vitenparken Campus Ås, torsdag 12. april 2018. Over 70 personer deltok på seminaret “Norsk myrforskning i fortid og framtid - Fra å redusere utvandring til å redusere klimagassutslipp”. Se tidligere program for seminaret her
Prosjektet og seminaret har, i tillegg til egeninnsats fra NIBIO, vært finansiert av Stiftelsen Fondet for jord- og myrundersøkelser med tilsammen 260 000 kroner.