
Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet (VI) ble opprettet allerede i 1891 og flyttet senere til Adamstua feiret sin 100 års dag der i 2014. Mange tror at VI er et institutt ved NVH, men det er ikke korrekt.
Instituttets har ansvar for risikobaserte beredskap for å forebygge, avverge og bekjempe helsetrusler mot fisk, landdyr og mennesker. Veterinærinstituttet er det ledende offentlige laboratoriet innen dyrehelse, fiskehelse, fôr- og mattrygghet i Norge og hadde sitt hovedkontor i Oslo fram til flyttingen av det til Campus Ås i 2021.
VI har også avdelinger i Bergen, Harstad, Sandnes, Trondheim og Tromsø.
Veterinærinstituttet 1975
Kort om innholdet i et utvalg av årsberetningene til Veterinærinstituttet i perioden 1975-1980.
Årsberetning 1975
Det nye laboratoriebygget til Veterinærinstituttet ble ferdigstilt i 1973. Nye lokaler og nytt utstyr ga grunnlag for videre utvikling av instituttet og økning av bemanningen. Professor Olav Sandvik ble i 1974 ansatt som ny direktør for instituttet fra 1.1.1975.
Flere organisatoriske endringer ble iverksatt og gjennomført i beretningsåret. Ledelsen av instituttet fikk en ny struktur med to overveterinærer med både faglig og administrative oppgaver. Et beredskapsutvalg med fagspesialister ble opprettet, og Veterinærinstituttet ble pålagt å koordinere virksomheten for de tre regionale landsdelslaboratoriene.
Årsberetning 1976
Utviklingen av den diagnostiske virksomheten fortsatte med etablering av nye metoder både innen mikrobiologi og toksikologi. Resultatene fra laboratorieundersøkelsene er viktig for den enkelte dyreeier og veterinær, men de gir også grunnlag for vurdering av helsestatus i husdyrbestanden. Et prøveprosjekt med registrering av journaldata på EDB ble startet. Spesiallaboratoriene for viltsykdommer og fiskesykdommer mottok et økende antall prøver for undersøkelse. Ingen alvorlige virussykdommer hos fisk. Botulisme ble påvist hos fugl ved Østensjøvannet.
Vaksinasjon av purker for å forebygge spedgrisdiare har blitt et viktig forebyggende tiltak i smågrisproduksjon. Et prøveprosjekt med vaksinasjon av daggamle kyllinger mot Mareks sykdom har gitt lovende resultater.
Årsberetning 1977
I tillegg til diagnostisk arbeid har forskning blitt vektlagt i stadig større grad. Resultater fra
laboratorieundersøkelsene benyttes i epidemiologiske undersøkelser. Veterinærer og dyreeiere er viktige bidragsytere i feltundersøkelsene om helse og sykdom i ulike husdyrproduksjoner. Bekjempelse av sauesykdommen mædi har vært en arbeidskrevende oppgave i det norske veterinærvesenet. Laboratorieundersøkelsene har vært en sentral del i arbeidet med å kartlegge forekomsten av mædi og andre tapsbringende virussykdommer hos dyr.
Diagnostikk og forebygging av infeksjon forårsaket av ulike mykobakterier har vært en sentral virksomhet siden etableringen av instituttet. Det fortsatte i beretningsåret.
Årsberetning 1978
Etter at det nye laboratoriebygget ble ferdig, ble det foretatt ombygging og reparasjon av den gamle bygningsmassen. Det inkluderte også stallene på Bogstad gård der mer enn 20 serumhester var oppstallet.
Mastitt var den mest tapsbringende sykdommen i husdyrbruket. Informasjon om årsaksforhold er viktig med sikte på forebygging. Forskningsprosjektet med registrering av jurhelse og miljøforhold i 300 besetninger har gitt kunnskap som formidles både til brukere og i vitenskapelige fora. Instituttets medarbeidere har i økende grad vært involvert i oppgaver utenfor instituttet, som sensor, deltaker i komiteer eller som foredragsholder.
Årsberetning 1979
Årene fram mot 1980 var preget av vekst – antall innsendte prøver, salg av biologiske produkter til forebygging av sykdommer og forskningsaktivitet. Også det arbeidet som ikke er så synlig i det daglige – beredskap – ble styrket, både når det gjaldt menneskelig ressurser og virkemidler.
Dette inkluderte metodikk for rask og sikker diagnostikk innen både mikrobiologi og toksikologi. Effektivisering ble også prioritert. Mastittlaboratoriet i Skien ble nedlagt i 1978 og i 1979 ble også laboratoriet som undersøkte mastittprøver på Hamar flyttet til Adamstua.
Kartlegging av sykdommer hos ville dyr ble stadig viktigere, også med begrunnelse i zoonoseberedskap og for undersøkelser av miljøforurensninger.
Årsberetning 1980
I mars ble det påvist rabies på Svalbard. Rabies er en alvorlig zoonose, og påvisningen medførte intensivert overvåking med undersøkelse av prøver fra ulike dyr fra arktiske områder. På fastlands-Norge førte parvovirus-infeksjon til sykdom med høy dødelighet i hundepopulasjonen. Samarbeidet med Norges veterinærhøgskole ble styrket, både når det gjaldt utdanning/videreutdanning og ved innkjøp av kostbart utstyr til laboratorieundersøkelser. Antall publikasjoner i nasjonale og internasjonale tidsskrifter fortsatte å øke og tre medarbeidere ble tildelt doktorgraden.
-
Veterinærinstituttet 1891-1991
Red. Arne Frøslie
Veterinærlaboratoriet som forutsetning for et effektivt veterinærvesen: et 100-års-perspektiv
-
Årsmelding Veterinærinstituttet 1975-76
-
Årsmelding Veterinærinstituttet 1976-77
-
Årsmelding Veterinærinstituttet 1977-78
-
Årsmelding Veterinærinstituttet 1979-80
-
Årsmelding Veterinærinstituttet 1980-81
-
Årsmelding Veterinærinstituttet 1981-82
-
Årsmelding Veterinærinstituttet 1982-83
-
100 år på Adamstua i samfunnets tjeneste : 1914-2014
Roar Gudding
Boka er tilgjengelig etter bestemte vilkår