Arkivet til Norsk Sivilagronomlag inneholder arkivet til foreningene som organiserte kandidater fra Norges Landbrukshøgskole (NLH) og Statens Småbrukslærerskole (SSS). Organisasjonen ble etablert i 1969 med navnet Norsk Landbruksakademikerforbund og endret seinere navn til Norsk Sivilagronomlag. Arkivet er ordnet av Kristian Kaus som var foreningens president 1973-75. Det er teknisk gjennomgått av Per Harald Grue og supplert med utfyllende materiale om Norsk sivilagronomlag som har kommet fram under ordning av annet arkivmateriale. 

Norsk Sivilagronomlag representerer videreføringen av den tidlige organisering av kandidater fra de ulike studieretninger ved NLH som tidlig ble organisert. Den eldste er Norsk forstmannsforening (1898). Deretter fulgte Norske Landbrukskandidaters Forening (1907), Utskiftingskandidatenes Landsforening (1907), Norsk Småbrukskandidatslag (1915), Norske Meieriingeniørers Forening (1917), Norsk Hagearkitektlag (1929) og Norsk Hagebrukskandidatlag (1948).

Arkivet inneholder en rekke opplysninger om disse organisasjonene, Videre er det omfattende informasjon om kandidatene som ble uteksaminert fra Norges Landbrukshøgskole og deres yrkeskarriere. På dette området inneholder dette arkivet trolig de mest detaljerte informasjonene om yrkeskarrierene til kandidatene. 

Arkivet gjenspeiler også den økonomiske utvikling i samfunnet. Fra 1930-åra foreligger opplysninger om kandidater som ikke har kommet i ordinært arbeid. 

Norsk Sivilagronomlag hadde også en betydelig fagpolitisk aktivitet knyttet til utviklingen av og utviklingen i landbruksnæringene. Dette er spørsmål som belyses i ulike deler av arkivet.

Arkivet består av i alt 19 bokser.

Arkivet omfatter materiale om friidrett NLHI og Follo som er arkivert av professor Ola Børset (1913-2007) som var professor i skogskjøtsel fra 1955-81 ved Norges landbrukshøgskole. 

Det omfatter i hovedsak materiale både fra hans studenttid og hans arbeid seinere som tillitsvalgt i friidrettsorganisasjonen ved Norges Landbrukshøgskole (NLHI) og i Follo. Noe av materialet omfatter også friidrettshistorien til NLHI på 1920-tallet skrevet av professor Knut Breirem. 

En spesiell del av arkivet er materialet knyttet til NLHIs eksklusjon av et av lagets medlemmer i perioden 1945-49 etter andre verdenskrig.

Arkivmaterialet kaster lys over den betydning idrettsarbeidet hadde for en stor del av de vitenskapelige ansatte ved Norges landbrukshøgskole i perioden 1920-1970. Det er en arkivboks og fem mapper.

Arkivet er ordnet av Per Harald Grue i 2021

Karl Aartun (1918-2008) var redaktør av landbrukstidskriftet Norden i Bodø fra 1959. Han var utdannet fra Statens Småbrukslærerskole i 1943 og hadde forskjellige jobber i Norsk Bonde- og småbrukarlag og Kontoret for landbruksforskning før han ble redaktør i Norden. Han hadde på 1960-tallet permisjon for arbeid i Tanzania. 

Arkivet er ordnet av Per Harald Grue i 2022 og 2023.

Privatarkivet omfatter tre bokser.

Peder Sortland (1923 -  ) var født i Bremnes. Han var utdannet fra Statens Småbrukslærerskole i 1950. Han hadde arbeid som herredsagronom i Laksevåg (1952-54), i Radøy (1954-67) og i Nord-Odal (1967-80) og Etne (1980-90).

Arkivet omfatter hans dagbøker knyttet til arbeidet som herredsagronom fra perioden 1952-90. Dagbøkene gir et godt innblikk i herredsagronomens arbeidsoppgaver over en lang tidsperiode og er slik et viktig kildemateriale. 

Arkivet er teknisk ordnet av Per Harald Grue i 2021

Arkivet er ordnet i 5 bokser.

Ingmar Øvergaard (1841-1921) var student 1865-67 på Aas høiere landbrugsskole. Han var fra Koppang og kjøpte i 1870 garden Øvre Hanestad i Øvre Rendal. Arkivet er trolig gitt som gave av hans etterkommere. 

Arkivet er ordnet av Per Harald Grue i 2021. Arkivet er ordnet i 2 bokser.

Fra biblioteket ved Statens Småbrukslærerskole på Sem i Asker er ordnet et mindre arkiv med eldre faglitteratur knyttet til landbruksnæringene. Statens Småbrukslærerskole var i drift fra 1915-63, da virksomheten ble samordnet med Norges Landbrukshøgskole på Ås. 

Vi har ikke opplysninger om når dette arkivet er flyttet til Ås. Arkivet er ordnet av Per Harald Grue i 2021

Arkivet er ordnet i fem esker.

Dette arkivet dekker virksomheten til elevlag og kandidatlag ved Statens Småbrukslærerskole på Sem i Asker for perioden 1915-63. Dette arkivet er ordnet og gjennomgått i 1998 etter initiativ fra professor og tidligere rektor ved Norges Landbrukshøgskole, Nils Kolstad, som var utdannet fra skolen i 1955.

Arkivet er ordnet av Egil Villumstad, Henrik Berg og Rolf G. Andersen i 1998. 

Det vises til fotokopi av rapport fra denne gruppa av 7.10. 1998.

Arkivet er teknisk ordnet av Per Harald Grue i 2021. Arkivet er lagret i åtte bokser.

Tidsskriftet Tuntreet er organ for Studentsamfunnet i Ås. Arkivet inneholder en innbundet versjon for perioden 1946-65. Arkivet er teknisk ordnet i 2021 av Per Harald Grue.

Bokverket Landbruket i Norden 1875 er et omfattende bokverk på vel 620 sider som omfatter Sverige, Danmark, Finland og Norge. Hovedideen med verket var å vise moderniseringen av landbruket i disse 50 åra sammenliknet med situasjonen fram til 1875. 

Den norske redaktør var professor ved Norges Landbrukshøgskole Sigvald Hasund (1868-1959), Hasund var utdannet fra Den høiere landbrugsskole på Ås i 1890. Han ble overlærer ved Norges Landbrukshøgskole i 1907 i driftslære, jordkultur og landbrukshistorie, professor i 1914, rektor ved Norges Landbrukshøgskole 1923-28 og kirke- og undervisningsminister i Mowinckels (V) andre regjering 1928-31.

Bokverket er arkivert i 2021

Privatarkivet etter Olaf Haugen omfatter 2 esker knyttet til hans virke som kontrollassistent ved Årnes Meieri i perioden 1956-76. Arkivet er overlevert i år 2000. Arkivet gir en oversikt over arbeidet i kontrollforeningene i denne perioden

Arkivet er teknisk ordnet av Per Harald Grue i 2021.

Frederik A. Dahl (1818-1890) var den første direktør ved Den Høiere Landbrugsskole på Aas fra 1858-1880. Arkivet er teknisk ordnet i 2021 av Per Harald Grue 

Arkivet omfatter noen få gjenstander gitt av John Dahl, Fredrik Dahls oldebarn i 2005

Arkivet omfatter avisutklipp fra og om Norges Landbrukshøgskole for perioden 1900-1970. Dette er avisutklipp som er overdratt til Vitenparken i 2021 fra Dag Guttormsen, pensjonert ansatt ved NMBU.

En stor del av avisutklippene er samlet inn og tatt vare på av høgskolesekretær Olav Klokk.

I samlingen inngår et interessant fotografi fra 1902.

Arkivet er ordnet av Per Harald Grue og samlet i en boks og fordelt på fire mapper:

1. Avisutklipp 1900-1940

2. Avisutklipp 1940-45

3. Avisutklipp 1945-70

4. Avisutklipp 1951-59 inklusive fotografi fra 1902

Arkivet inneholder forskjellig skriftlig materiale som er samlet av det daværende Norsk Landbruksmuseum i perioden fram til 2010. Materialet er gjennomgått og sortert. Enkelte deler av arkivet er lagt til andre delarkiv der dette har vært naturlig når en ser det vitenskapshistoriske arkiv samlet.

Boks 32 inneholder arkivmateriale oversendt til Norsk Landbruksmuseum i 1997 ved avgivelse av arkivet til Statens forsøksgård Voll i Trondheim. Arkivstoffet omfatter forhold av mer generell vitenskapshistorisk og landbrukshistorisk karakter. Mappe 1. inneholder undersøkelser om reinbeitingens innflytelse på melkekyrs produksjon og skade på utmarksslåtter fra 1914 der uttalelse fra tidligere direktør Nils Ødegaard ved Norges Landbrukshøgskole er viktig del av denne mappen. Mappe 2 omfatter korrespondanse til veidirektør Krag om berettigelsen av bygging av driftsveger til avsidesliggende fjelldaler og fjellvidder fra 1901.  Mappe 3 inneholder korrespondanse til vegdirektør Krag fra forskjellige avsendere om geitehold og geiteholdets betydning og mappe 4 inneholder korrespondanse mellom vegdirektør Krag og direktøren i Selskapet for Norges Vel fra 1895-97 om næringsinnholdet i fjellhøy.

Boks 32 inneholder arkivstoff fra Torvestad på Jæren innsendt til Norsk Landbruksmuseum. Det omfatter stoff om koppevaksine, sauehold, bruk av værskadet korn og såing av korn i nødsår fra 1809-1837 trolig funnet på loftet på prestegården på Torvestad på Jæren.

Arkivet er ordnet av Per Harald Grue i 2023

Arkivet er avlevert av Per Harald Grue og omfatter arkivmateriale knyttet til boka «Norsk landbrukspolitikk 1970-2010 som ble publisert av Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) våren 2014. I arbeidet med boka var Per Harald Grue arbeidsmessig tilknyttet NILF (nåværende NIBIO).

Per Harald Grue skriver i forordet til boka at han med dette arbeidet har skrevet sin versjon av norsk landbrukspolitisk historie for perioden 1970-2010. Hans bakgrunn i perioden har vært (1) som politiker og embetsmann i Landbruks- og matdepartementet, (2) som landbruksøkonom og forsker og (3) hans mer personlige bakgrunn og oppvekst.

Arkivet omfatter kildematerialet til boka som det i de ulike kapitlene av boka er henvist til. En del av kildematerialet først og fremst det som er trykt og digitalt tilgjengelig inngår ikke i arkivet.

Per Harald Grue er født på Lillehammer i 1943. Han tok examen artium på Lillehammer i 1962 og eksamen som agronom fra Vestfold landbruksskole i 1963. Han er utdannet sivilagronom fra Norges Landbrukshøgskole (nåværende NMBU) i 1968.

Grue var i perioden 1968-72 forskningsassistent ved Institutt for landbruksøkonomi på Norges landbrukshøgskole. Han ble i 1972 tildelt graden dr. scient i landbruksøkonomi ved Norges landbrukshøgskole.

Fra 1972-74 var Grue sekretær for Øksnesutvalget med arbeidssted i Landbruksdepartementet. I perioden 1974-78 var han personlig sekretær (i dag politisk rådgiver) i Landbruksdepartementet for landbruksminister Thorstein Treholt og Oskar Øksnes. 

Fra 1978-2009 har Per Harald Grue vært embetsmann i Landbruks- og matdepartementet. Han var underdirektør i 1978, landbruksdirektør i 1979 og departementsråd fra 1985- 2009.

Per Harald Grue var medlem av Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret fra 1976-80. og var leder i perioden 1980-2009. Han har vært medlem og leder av en rekke offentlige utvalg. 

Arkivet er faglig og praktisk ordnet av Per Harald Grue.

Arkivet er avlevert til Norsk Landbruksmuseum. Bakgrunnen for denne avlevering er ikke dokumentert. Arkivmaterialet fra Statens kornforretning omfattet i hovedsak bøker fra institusjonens interne bibliotek. Her er innbundne bøker med Statens kornforretnings årsmeldinger tatt vare på. Videre er også annet materiale som omfatter den offentlige kornpolitikk tatt vare på og arkivert.

Årnes Kornsilo Mølle var drevet som et eget selskap fram til det ble kjøpt opp og integrert i Felleskjøpet. Arkivet omfatter her det meste av selskapets virksomhet fram til det ble solgt.. Bakgrunnen for at dette er avlevert til Norsk Landbruksmuseum er ikke kjent. Materialet var ikke ordnet. Her er sentralt arkivverdig materiale som viser selskapets virksomhet tatt vare på og arkivert. Det øvrige materiale er avhendet. Arkivet omfatter 18 bokser

Arkivet er ordnet av Per Harald Grue våren 2023.

Fra Norsk Cementforening er overtatt materiale knyttet til Norsk Cementforenings utarbeiding av bygningstegninger som omfattet betongarbeider på driftsbygninger i landbruket fra 1945 – 2000. I denne perioden ble bygningstegninger planlagt av bygningsplanleggere ansatt på fylkeslandbrukskontorene. Norsk Cementforening foretok detaljplanlegging av alle betongarbeider knyttet til disse driftsbygningene. Arkivet omfatter protokoller over hvilke prosjekter som er planlagt. Som en del av arkivet foreligger det filmruller med detaljplaner for perioden 1959 – 1974, hovedsakelig tegninger fra Rogaland og Agder.

Arkivet er teknisk ordnet av Per Harald Grue våren 2023.

Arkivet er avlevert fra Landbruksdepartementet til Norsk Landbruksmuseum. Bakgrunnen er ikke dokumentert, men synes å være at dette materiale ble avlevert fordi det ikke var naturlig å la det inngå i Landbruksdepartementets arkiv. Materialet er i all hovedsak blitt samlet inn og utarbeidet av Den Norske Stats Småbruks- og Boligbank. Banken var den sentrale offentlige instans som planla og finansierte bureising og bygging av bygninger på små gårdsbruk i Norge fra 1900 og framover i tid. En viktig del av dette arbeidet var å tilby typetegninger både for våningshus og uthus. Typetegningene representerte en kombinasjon av god service overfor kundene, men også en kontroll der tegningene og spesifikasjonene representerte en nøktern, men kvalitetsmessig god minimums- og maksimumsstandard på bygningene.

En viktig del av materialet er innhenting av informasjon i 1946 om hvilke typetegninger av bolighus som har blitt mest brukt i de forskjellige fylker. Dette er et ledd i å få inn viktig bakgrunnsmateriale for gjenoppbyggingsarbeidet etter krigen. En spesiell del av materialet er en henvendelse fra Finnmark i 1946 om det finnes tegninger og erfaringer med bygging av kombinerte fjøs- og våningshus. Resultatet her er en fyldig mappe fra Trysil med slike tegninger som hadde blitt bygd i mellomkrigstida på noen bruk. Oversendelsen er kombinert med en klar vurdering fra Trysil om at slike bygninger representerte et helt forfeilet opplegg for å bygge nøkternt og enkelt. 

Arkivet omfatter typetegninger utført av flere forskjellige arkitekter. De eldste tegningene er utført for Finnmark i 1923 av arkitekt Sverre Pedersen i Trondheim.  Det er videre typetegninger utført av arkitekt Henrik Andersen i Bodø i 1935 og Magne Sagbakken i 1946 for Hedmark Landbruksselskap. 

I arkivet inngår også Landbruksdepartementets småskrift frå 1936 om «Bygninger på små jordbruk» med viktig oppfølgingsmateriale for material- og kostnadsberegninger. Tegninger fra Landbrugsministeriet i Danmark fra 1909 for husmannsboliger viser at det norske arbeidet med typetegninger hadde internasjonale forbilder.

Materialet omfatter også en del korrespondanse blant annet med Gjenreisingsdirektoratet og Lånekassen for jordbruket etter andre verdenskrig. 

Arkivet omfatter to bokser og er teknisk ordnet av Per Harald Grue i august 2023.

Navnet kulturteknikk som betegnelse på fagområdet, var ikke brukt på NLH før opprettelse av instituttet i 1950. Begrepet var imidlertid kjent lenge før. I 1863 søkte en av drensmestrene i Selskapet for Norges Vel, Jonas Smitt, selskapet om stipend for å studere kulturtekniske fag i utlandet. Faget omfatter de grunnleggende emnene hydrologi og hydroteknikk foruten de mer anvendte fagområdene drenering, kanalisering, vatning, vassforsyning, avløp og ulike former for regulering. Samlebetegnelsen, kulturteknikk, for disse fagområdene er brukt i flere land, bl.a. i Danmark, Tyskland og Nederland, men hva som inngår i begrepet, er noe forskjellig i de ulike landene. Institutt for kulturteknikk skiftet i 1974 navn til Institutt for hydroteknikk.

Arkiv kulturteknikk er knyttet til Institutt for kulturteknikk ved Norges Landbrukshøgskole (NLH) som var eget institutt ved NLH fra 1950–1990. Navnet kulturteknikk som betegnelse på fagområdet, var ikke brukt på NLH føropprettelse av instituttet i 1950. Begrepet var imidlertid kjent lenge før. I 1863 søkte en av drensmestrene i Selskapet for Norges Vel, Jonas Smitt, selskapet om stipend for å studere kulturtekniske fag i utlandet. Faget omfatter de grunnleggende emnene hydrologi og hydroteknikk foruten de mer anvendte fagområdene drenering, kanalisering, vatning, vassforsyning, avløp og ulike former for regulering. Samlebetegnelsen, kulturteknikk, for disse fagområdene er brukt i flere land, b1.a. i Danmark, Tyskland og Nederland, men hva som inngår i begrepet, er noe forskjellig i de ulike landene. Institutt for kulturteknikk skiftet i 1974 navn til Institutt for hydroteknikk.

1 1990 ble Institutt for bygningsteknikk, Fysisk institutt, Institutt for hydroteknikk, Landbruksteknisk institutt og Institutt for maskinlære slått sammen til Institutt for tekniske fag (ITF). Deler av Institutt for hydroteknikk ble skilt ut og overført til Institutt for jordfag. Da Norges landbrukshøgskole ble universitetet (Universitet for miljø og biovitenskap, UMB) i 2005, ble Institutt for tekniske fag til Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT). Samtidig ble nye fagdisipliner lagt til det nye instituttet.

Fra 1950–1990 hadde Institutt for hydroteknikk (Institutt for hydroteknikk) tre ledere  som alle hadde tittelen dosent:

            Erling Harildstad 1950–1967

            Bengt Rognerud 1968–1980

            Einar Myhr 1982–1990

Arkivet har to esker og er ordnet i januar 2025 av Trond Børresen og Per Harald Grue. Arkivmaterialet er avgrenset til typetegninger i kulturteknikk på områdene tørrlegging (grøfting mv), bruer og stikkrenner, vatning og planering. Videre omfatter arkivet publikasjoner av Bengt Rognerud delvis i samarbeid med andre medarbeidere. Videre er det arkivert omtaler av virksomheten til tre medarbeidere ved instituttet, Bengt Rognerud, Einar Myhr og Peder Hove.

Bengt Rognerud utarbeidet i 2009 en samlet oversikt over virksomheten ved Instituttet og satte denne inn i en historisk samanheng som omfattet både virksomheten før 1950 og etter 1990. Her framholder Rognerud at mye materiale knyttet til Instituttets virksomhet har gått tapt ved ulike rydde- og flytteprosesser. Det er derfor et noe tilfeldig utvalg av materiale som inngår i arkivet. Arkivmaterialet i arkiv kulturteknikk tilrås derfor brukt sammen med Bengt Rogneruds publikasjon.

Undervisning i bygningslære hadde foregått ved NLH siden starten i 1859. 

Fra 1897 til 1919 ble undervisningen i hovedsak gitt av overlærer/professor i tekniske fag Michael Langballe (1873-1959). 

Fra 1919 ble et dosentur i bygningslære besatt av Erling Styri (1890-1952) fram til 1945. Langballe var i 1942-45 rektor ved Norges landbrukshøgskole innsatt av Nasjonal samling. 

Fra 1945 var Halvor Nordbø timelærer i faget fram til han ble utnevnt til professor i 1948. Nordbø dekket opp undervisningen sammen med Asbjørn Torp.

Institutt for Bygningsteknikk utviklet seg raskt etter 1950 med en omfattende og bred FOU-virksomhet vedrørende materialer og konstruksjoner, innredninger for dyr, lagerrom for planter, ventilasjon, arbeidsmiljø, byggekostnader m.m. Byggeskikk og bygningshistorie var også aktuelle temaer. Samarbeidet med landbrukets ytre eiledningsapparat, spesielt fylkesagronomene i tekniske fag, var omfattende og godt. IBT var et sentralt kompetansesenter for landbrukets bygningsutfordringer.

I 1985 var det over 40 tilsatte og engasjerte ved Institutt for Bygningsteknikk, derav halvparten i vitenskapelige stillinger. De fleste deltok både i undervisning og forskning. 

Arkivet inneholder også vitenskapshistorisk materiale knyttet til sentrale fagpersoner ved instituttet som f. eks. Nordbø, Hjulstad, Løken, Lilleng og Våge.

Dette arkivet er knyttet til virksomheten ved Institutt for bygningslære seinere Institutt for bygningsteknikk for perioden 1945-1998

Institutt for bygningsteknikk (IBT) var et av tre tekniske institutt ved Norges Landbrukshøgskole mellom 1945 og fram til omorganisering i 1998. IBT drev forskning, undervisningog utvikling, samt veiledning, oppdragsvirksomhet og annen utadrettet virksomhet rettet mot landbrukets behov.

Undervisning i bygningslære hadde foregått ved NLH siden starten i 1859. Fra 1897 til 1919 ble undervisningen i hovedsak gitt av overlærer/professor i tekniske fag Michael Langballe (1873-1959). Fra 1919 ble et dosentur i bygningslære besatt av Erling Styri (1890-1952) fram til 1945. Langballe var i 1942-45 rektor ved Norges landbrukshøgskole innsatt av Nasjonal samling. Styri ble etter krigen fradømt sin stilling som dosent ved NLH.

Fra 1945 var Halvor Nordbø timelærer i faget fram til han ble utnevnt til professor i 1948. Nordbø dekket opp undervisningen sammen med Asbjørn Torp.

IBT utviklet seg raskt etter 1950 med en omfattende og bred FOU-virksomhet vedrørende materialer og konstruksjoner, innredninger for dyr, lagerrom for planter, ventilasjon, arbeidsmiljø, byggekostnader m.m. Byggeskikk og bygningshistorie var også aktuelle temaer.

Samarbeidet med landbrukets ytre veiledningsapparat, spesielt fylkesagronomene i tekniske fag, var omfattende og godt. IBT var et et sentralt kompetansesenter for landbrukets bygningsutfordringer.

I 1985 var det over 40 tilsatte og engasjerte ved IBT, derav halvparten i vitenskapelige stillinger. De fleste deltok både i undervisning og forskning. Arkivet inneholder også vitenskapshistorisk materiale knyttet til sentrale fagpersoner ved instituttet som f. eks Nordbø, Hjulstad, Løken, Lilleng og Våge.

I boks 1 er samlet det historiske materialet om virksomheten på Institutt for bygningsteknikk i perioden 1945 – 1985.

 I boks 2-4 er samlet materiale etter professor Halvor Nordbø (1906-1981). Nordbø ble tilsatt til å undervise i faget i 1945 og utnevnt til professor i 1948. Han var leder av instituttet fram til 1964 da han ble utnevnt til fylkeslandbrukssjef i Telemark. En viktig del av arkivet her er planleggingingen av Storfjøset på NLH som Nordbø hadde hovedansvar for.

 I boks 5-14, 26 , 36 og 46 er det arkivmateriale etter professor Olav Hjulstad (1914 – 1994). Han var professor i bygningsteknikk fra 1964 fram til pensjonsalder. Arkivmaterialet er sterkt preget av Hjulstads store engasjement knyttet til byggeskikk i norsk landbruk i Den antikvariske bygningsnemnd, Arkitekturvernåret i 1975 og en rekke nasjonale og lokale prosjekter. En spesielt interessant del av dette arkivet er professor Hjulstads store fotosamling som både dekker hans fagfelt som professor i bygningsteknikk og hans engasjement knyttet til byggeskikk i landbruket.     

I Boks 15-21 er det arkivert typetegningsmateriale som Instituttet utarbeidet for bygging av driftsbygninger på norske gårdsbruk. Utarbeidingen av typetegninger var en delvis brukerbetalt virksomhet der hoveddelen av den konkrete planleggingen ble gjennomført av fylkesagromer og annet fagpersonell ansatt ved fylkeslandbrukskontorene i landets fylker. Denne virksomheten foregikk fra 1951 til ut på 1980-tallet. Denne faglige virksomheten var kombinert med en omfattende faglig kontakt og kursvirksomhet  sammen med fylkesagronomene i teksniske fag. (se boks 22-25). Instituttet hadde også ansvar for å dokumentere byggekostnadene i norsk jordbruk og å utarbeide byggekostnadsindekser (boks 26).

På 1950-tallet ble det arrangert store og omfattende landbruksutstillinger med Jubileumsutstillingen på Ekeberg ved Oslo som det landsdekkende høydepunktet. Institutt for bygningsteknikks arbeid med bygging og planlegging av moderne og effektive driftsbygninger var en sentral del av disse utstillingene. I boks 27-32 er samlet arkivmateriale fra utstillingsvirksomheten.

I boks 34-35 er samlet arkivmateriale knyttet til Institutt for bygningslæres faglige virksomhet i etableringsfasen fra 1947-1962.

I Boks 36 er det arkivert materiale etter Asbjørn Torp. Han var ansatt på intituttet fra 1946-1961 og avsluttet som forsøksleder.

I boks 37-39 er arkivert publikasjoner og annet fagmateriale fra forsøksleder og seinere professor Karl Alf Løken (1920-2020).  

I boks 40-42 er arkivert publikasjoner fra førsteamanuensis Harald Lilleng (1923-2012)

I boks 43 er arkivert  forelesninger av dosent Erlings Styri (1890-1952) fra perioden 1920-45 da han var dosent ved Norges Landbrukshøgskole.

I boks 44 er arkivert fagmateriale fra førsteamanuensis Trygve Græe (1927-2013) og i boks 45 fagmateriale av professor Halvor Høibø (1924-2013)

I boks 47-48 er arkivert fagmateriale av professor Egil Berge (1939-2018).

I boks 49-53 er arkivert fagmateriale av professor Jan Våge (f. 1943). Han er utdannet fra NLH i 1966 og har i tillegg vært hospitant på Arkitektavdelingen ved NTNU og ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Han er professor fra 1993 i landbruksbebyggelse, prosjektering, historikk og bygningsvern. I fem bokser er hans fagmateriale fra ulike prosjekter og fra undervisning i bygningshistorie lagret.

I Boks 54 er fagmateriale av Berent A. Moe (1923-2008) lagret. Han var utdannet arkitekt og ansatt på instituttet fra 1968-1985 som førsteamanuensis.

Arkivet er et resultat av et arbeid over mer enn 10 år i Historisk Utvalg for tekniske fag der Jan Våge har deltatt i hele perioden.  Arkivet er teknisk ordnet fra høsten 2024 til april 2025 av Jan Våge , Trond Børresen og Per Harald Grue. Arkivet omfatter i alt 54 arkivbokser.

Ved NMBU er det også arkivert materiale både fra Instituttets faglige og administrative virksomhet.

Mer om materialet finner du her.

Historien om Egil Øyjord og hans arbeid med IAMFE er også beskrevet under overskriften Nyheter.

Arkiv Egil Øyjord og IAMFE omfatter virksomheten til professor Egil Øyjord (1928-2021) og organisasjonen IAMFE (The International Association on Mechanization of Field Experiments). Egil Øyjord som fagperson og den internasjonale organisasjonen er uløselig knyttet sammen. En stor del av professor Egil Øyjord faglige virksomhet er knyttet til det internasjonale samarbeidet i IAMFE. Egil Øyjord tok initiativ til å etablere denne organisasjonen i 1964 og var IAMFEs president i 36 år fra 1964 til 2000.

Øyjord var også interessert i å ta vare på det gamle, han satt som leder for et historisk utvalg ved instituttet i mange år. Han har bidratt til at det er samlet inn forskningsutstyr, bilder, lysbilder, dokumenter, bøker og annet historisk materiale fra Institutt for bygningslære, Institutt for hydroteknikk, Institutt for maskinlære og Landbruksteknisk institutt. Dette er nå samlet i vårt lager. Her er også prototypen til mange av Øyjords såmaskiner og annet teknisk utstyr samlet.

Arkiv Egil Øyjord og IAMFE omfatter virksomheten til professor Egil Øyjord (1928-2021) og organisasjonen IAMFE (The International Association on Mechanization of Field Experiments). Egil Øyjord som fagperson og den internasjonale organisasjonen er uløselig knyttet sammen. En stor del av professor Egil Øyjord faglige virksomhet er knyttet til det internasjonale samarbeidet i IAMFE. Egil Øyjord tok initiativ til å etablere denne organisasjonen i 1964 og var IAMFEs president i 36 år fra 1964-2000.

Egil Øyjord var født i 1928 i Mo i Rana. Han var utdannet fra Norges Landbrukshøgskole i 1955 og ble ansatt på Landbrukteknisk institutt i 1955. Fra 1955 arbeidet han med mekanisering av jord- og plantekulturforsøk som hovedoppgave. Han fikk muligheter til å videreføre studier på dette området i USA. Fra 1963 var han forskningsstipendiat, førsteamanuensis og professor med mekanisering av jord- og plantekulturforsøk som hovedoppgave.

I 1963 fikk Egil Øyjord stipend for å organisere en internasjonal konferanse om mekanisering av jord- og plantekulturforskning. Konferansen ble arrangert på Landbruksteknisk institutt i 1964 med representanter fra 17 land tilstede. På konferansen ble det etter forslag fra Egil Øyjord foreslått å etablere en internasjonal organisasjon på området. Forslaget ble godt mottatt og International Association on Mechanization of Field Experiments (IAMFE) ble i 1964 stiftet med Egil Øyjord som president.

Egil Øyjord arbeidet med konstruksjon av maskiner og utstyr for jord og plantekulturforsøk. Arbeidet førte fram til nye maskiner og flere patenter. Dette arbeidet gjorde Øyjords forsøkssåmaskiner til en verdensartikkel med eksport til 57 land over hele verden. Egil Øyjord ble i 2003 tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull.

IAMFE ble etablert i 1964. Hovedoppgaven for organisasjonen er å informere om og drøfte bruken av maskiner og utstyr for jord- og plantekulturforsøk som gjør det mulig å gjennomføre forsøk med mindre arbeid og større nøyaktighet. Organisasjonen har fra 1964 holdt konferanser hvert fjerde år. Videre er det arrangert regionale konferanser og spesialkonferanser. Hovedkvarter for IAMFE var på Landbruksteknisk Institutt i Norge 1964-93, i Sverige 1993-2004, i Russland 2004-2012 og fra 2012 i Kina.  

Materiale er sortert i 54 esker.
Besøk arkivportalen for å lese mer.