Vitenparkens Venner og Norsk institutt for bioøkonomi har digitalisert Meddelelser fra Det norske Myrselskap (perioden 1903 – 1976) og Tidsskrift for Det norske Jord- og myrselskap (1977 – 1988). Mange av de faglige problemstillingene som er tatt opp i publikasjonene er i dag aktualisert, blant annet diskusjonene omkring myrdyrking og miljøpåvirkning.

Myra – en viktig del av norsk samfunnsutvikling

Frem til nå har dette materialet bare vært tilgjengelig i form av 86 årbøker eller et meget stort antall kvartalshefter. Dette har gjort stoffet lite tilgjengelig, med tilhørende fare for at det ikke ville bli utnyttet. Gjennom dette samarbeidsprosjektet, hvor alt stoffet er digitalisert, er fakta om viktige perioder og utviklingstrekk i norsk landbruk og dermed norsk samfunnsutvikling, gjort lett tilgjengelig for allmenn kunnskapsspredning og som base for fremtidig forskning, både innenfor samfunnsvitenskap og naturvitenskap. En rekke av de faglige problemstillingene som er tatt opp i publikasjonene, er i dag aktualisert, blant annet gjelder dette diskusjonene omkring myrdyrking og miljøpåvirkning.

Undervisning i bygningslære hadde foregått ved NLH siden starten i 1859.  Fra 1897 til 1919 ble undervisningen i hovedsak gitt av overlærer/professor i tekniske fag Michael Langballe (1873-1959). 

Fra 1919 ble et dosentur i bygningslære besatt av Erling Styri (1890-1952) fram til 1945. Langballe var i 1942-45 rektor ved Norges landbrukshøgskole innsatt av Nasjonal samling. 

Fra 1945 var Halvor Nordbø timelærer i faget fram til han ble utnevnt til professor i 1948. Nordbø dekket opp undervisningen sammen med Asbjørn Torp.

Navnet kulturteknikk som betegnelse på fagområdet, var ikke brukt på NLH føropprettelse av instituttet i 1950. Begrepet var imidlertid kjent lenge før.

Faget omfatter de grunnleggende emnene hydrologi og hydroteknikk foruten de mer anvendte fagområdene drenering, kanalisering, vatning, vassforsyning, avløp og ulike former for regulering.