Kulturteknikkfagets utvikling i Norge
Mer om Kulturteknikkfagets utvikling i Norge av Bengt Rognerud (lenke)
Navnet kulturteknikk som betegnelse på fagområdet, var ikke brukt på NLH føropprettelse av instituttet i 1950. Begrepet var imidlertid kjent lenge før. I 1863 søkte en av drensmestrene i Selskapet for Norges Vel, Jonas Smitt, selskapet om stipend for å studere kulturtekniske fag i utlandet. Faget omfatter de grunnleggende emnene hydrologi og hydroteknikk foruten de mer anvendte fagområdene drenering, kanalisering, vatning, vassforsyning, avløp og ulike former for regulering. Samlebetegnelsen, kulturteknikk, for disse fagområdene er brukt i flere land, bl.a. i Danmark, Tyskland og Nederland, men hva som inngår i begrepet, er noe forskjellig i de ulike landene. Institutt for kulturteknikk skiftet i 1974 navn til Institutt for hydroteknikk.
Arkiv kulturteknikk er knyttet til Institutt for kulturteknikk ved Norges Landbrukshøgskole (NLH) som var eget institutt ved NLH fra 1950–1990. Navnet kulturteknikk som betegnelse på fagområdet, var ikke brukt på NLH føropprettelse av instituttet i 1950. Begrepet var imidlertid kjent lenge før. I 1863 søkte en av drensmestrene i Selskapet for Norges Vel, Jonas Smitt, selskapet om stipend for å studere kulturtekniske fag i utlandet. Faget omfatter de grunnleggende emnene hydrologi og hydroteknikk foruten de mer anvendte fagområdene drenering, kanalisering, vatning, vassforsyning, avløp og ulike former for regulering. Samlebetegnelsen, kulturteknikk, for disse fagområdene er brukt i flere land, b1.a. i Danmark, Tyskland og Nederland, men hva som inngår i begrepet, er noe forskjellig i de ulike landene. Institutt for kulturteknikk skiftet i 1974 navn til Institutt for hydroteknikk.
1 1990 ble Institutt for bygningsteknikk, Fysisk institutt, Institutt for hydroteknikk, Landbruksteknisk institutt og Institutt for maskinlære slått sammen til Institutt for tekniske fag (ITF). Deler av Institutt for hydroteknikk ble skilt ut og overført til Institutt for jordfag. Da Norges landbrukshøgskole ble universitetet (Universitet for miljø og biovitenskap, UMB) i 2005, ble Institutt for tekniske fag til Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT). Samtidig ble nye fagdisipliner lagt til det nye instituttet.
Fra 1950–1990 hadde Institutt for hydroteknikk (Institutt for hydroteknikk) tre ledere som alle hadde tittelen dosent:
Erling Harildstad 1950–1967
Bengt Rognerud 1968–1980
Einar Myhr 1982–1990
Arkivet har to esker og er ordnet i januar 2025 av Trond Børresen og Per Harald Grue. Arkivmaterialet er avgrenset til typetegninger i kulturteknikk på områdene tørrlegging (grøfting mv), bruer og stikkrenner, vatning og planering. Videre omfatter arkivet publikasjoner av Bengt Rognerud delvis i samarbeid med andre medarbeidere. Videre er det arkivert omtaler av virksomheten til tre medarbeidere ved instituttet, Bengt Rognerud, Einar Myhr og Peder Hove.
Bengt Rognerud utarbeidet i 2009 en samlet oversikt over virksomheten ved Instituttet og satte denne inn i en historisk samanheng som omfattet både virksomheten før 1950 og etter 1990. Her framholder Rognerud at mye materiale knyttet til Instituttets virksomhet har gått tapt ved ulike rydde- og flytteprosesser. Det er derfor et noe tilfeldig utvalg av materiale som inngår i arkivet. Arkivmaterialet i arkiv kulturteknikk tilrås derfor brukt sammen med Bengt Rogneruds publikasjon – les publikasjonen her.