Årsberetninger fra veterinærhøgskolen – en kilde til kunnskap

Historisk utvikling av Norsk veterinærhøgskolen gjennom årsberetninger 1936-2010

Forside av årsberetning 1945-1948.

Av Lars Moe

En digital versjon av alle årsmeldinger og årsrapporter, som de ble kalt de første årene fra Norges veterinærhøgskole, fra 1935 til 2010.

I år er det 70 år siden rektor prof. Halvdan Holth i 1945 sa: «Krigen og all frykt er over. Vårt land er fritt igjen, og vi kan puste lettet ut». Dette viser hvordan Veterinærhøgskolen jobbet gjennom annen verdenskrig, da Norge var okkupert av Tyskland. Veterinærhøgskolen holdt undervisning og drift tross for vanskelige forhold. Slike opplysninger finner vi i årsmeldingene.

Fra kortfattet oversikt til detaljert dokumentasjon

Årsrapportene ved Norges veterinærhøgskole (NVH) har gjennomgått betydelige endringer siden oppstarten. I starten ble flere år omtalt sammen, og beretningene var kortfattede. Rapportene inneholder informasjon om administrativ struktur, med oversikt over avdelinger, institutter og ansatte, samt opptaksdata og navn på uteksaminerte veterinærer.

Rapportene dokumenterte også faglig aktivitet ved klinikkene og obduksjonssalen, med detaljerte beskrivelser av dyrearter og diagnoser. Etter hvert som antall ansatte og studenter økte – fra 15 til 70 i løpet av perioden – vokste også rapportenes omfang. De utviklet seg til omfattende dokumenter på flere hundre sider.

I løpet av de siste ti årene har rapportene endret karakter. De gir nå et mer overordnet bilde av virksomheten, med vesentlig mindre detaljinformasjon. Sett i et historisk perspektiv, er det verdt å merke seg at tidligere rapporter inneholdt detaljer som eksamensoppgaver ved veterinæreksamen i alle fag – informasjon som i dag ikke lenger publiseres.

Fra åpenhet til tilbakeholdenhet

Tidligere årsrapporter inneholdt også informasjon om studentenes karakterer. Frem til 1980-tallet ble hovedkarakteren i veterinærmedisin offentliggjort. I 1986, under professor Kåre Fossums første år som rektor, ble denne praksisen avsluttet. Rapportene publiserte også studentenes karakterer fra eksamen artium (ex. a), samt fødselsdato, hjemstedskommune og linjevalg. Denne typen personopplysninger står i kontrast til dagens praksis, der åpenhetskultur på enkelte områder sameksisterer med en økende grad av hemmelighold rundt individuelle forhold.

Årsrapportene har endret noe karakter under årenes løp, men de gir stort sett et meget detaljert bilde av aktiviteten ved NVH det siste året. I starten ble flere år omtalt sammen, og beretningene var kortfattede. Beretningene inneholder avsnitt om administrativ oppbygging, med navn på avdelinger og institutter, navn på de ansatte, opptaksinformasjon av studenter, og navn på uteksaminerte ferdige veterinærer siste år. Den faglige aktiviteten i klinikkene og på obduksjonssalen beskrives med dyreart og diagnoser, relativt detaljert de første årene. Etter hvert som instituttene fikk flere ansatte, og antall studenter økte fra 15 til 70 i perioden, så ble også beretningene lenger og var etter hvert på et par hundre sider. De siste 10 år har dette endret seg og disse årsberetningene gir mer et overordnet bilde, med vesentlig mindre detaljinformasjon. Sett i historisk perspektiv, savner jeg er detaljinformasjonen om f.eks. hvilke eksamensoppgaver som ble gitt ved siste år veterinæreksamen i alle fag.

I dag vil nok mange yngre veterinærer kanskje undre seg over at beretningene til ut på 80-tallet inneholdt informasjon om hovedkarakteren som kandidatene fikk i veterinærmedisin. I 1986 under prof. Kåre Fossums første år som rektor, ble ikke lenger karakteren som veterinærene fikk offentliggjort. I tidlige beretninger var også den enkelte students hovedkarakter ved eksamen artium (ex. a) (etter gymnas / videregående skole) publisert. Senere ble fødselsdato og hjemstedskommune og linjevalg til ex. a. oppgitt. Dette er tilsynelatende i strid med dagens påståtte åpenhetskultur i deler av samfunnet, hvor vi samtidig har fått en hemmeligholdelseskultur når det gjelder andre enkelte personlige forhold.

Her er et eksempel på et kortfattet sammendrag av noe av informasjonen som vi kan finne i årsmeldingene for 1945-48:

Årsberetning 1945-48 ved Norges veterinærhøgskole (NVH).

Dette er den første ordinære årsberetningen ved NVH etter at krigen er slutt, og den presenterer aktiviteten ved høgskolen over tre år. Det er tre år preget av stor optimisme, og mange planer både når det gjelder nye fag, nye ansettelser, ønsker og planer for nye bygninger. I denne perioden ble ett nytt stort fagområde etablert ved NVH, nemlig Institutt for biokjemi med ingeniør Fredrik Ender som leder. Han ble formelt ansatt som bestyrer for det nyopprettede instituttet, som kom i drift 1. november 1948. Det springer ut fra Institutt for fysiologi. I løpet av denne perioden ble flere nyansettelser gjort innen ulike avdelinger. Noen av de viktigste var: Veterinær Anders Strande som ble ny prosektor i anatomi (tiltrådte 1. januar 1949. Veterinær Per Gjestvang ble ny amanuensis i kirurgisk klinikk.

Veterinær Martin Iversen ble ansatt som ny amanuensis Institutt for næringsmiddelkontroll, og -hygiene. Undervisningen ved NVH i 1945-1948 omfattet en rekke fag innen fysiologisk kjemi, systematisk fysiologi, bakteriologi, farmakologi og toksikologi, alminnelig patologi og parasittologi, og husdyravl og fôrlære. Det ble publisert flere doktorgradsavhandlinger. Blant dem var: Erling Wang: Creatine metabolism and endocrine regulation (1946) Karl Willfert: Quantitative colorimetrical determination of certain sex hormones belonging to the steroid group (1947). Forskningen ved NVH er i denne perioden kommet godt i gang og det blir publisert en rekke artikler om mange fagtemaer i veterinærmedisin.