Skogbruksfag

Bokverket Skogbruksboka i fire bind fra 1960-64 er et omfattende verk med faglig preg av Norges Landbrukshøgskole og Det norske skogforsøksvesen. Det er plassert i to bokser med bind 1 og 2 i boks nr. 1.

Skogbruksavdelingen ved NLH var en administrativ enhet ved Landbrukshøgskolen 1897 – 1972 og 1981 – 1989. Den ble opprettet som en av fem fagavdelinger gjennom Lov om Norges Landbrugshøiskole av 22. mai 1897. Leder av avdelingen fra starten og til juli 1920 var Albert Karsten Myhrwold (1856 – 1920). Deretter gikk ledervervet på omgang mellom professorer knyttet til avdelingen. I 1989 omfattet avdelingen fem institutter: skogskjøtsel, skogtaksasjon, skogøkonomi, treteknologi og skogbrukets driftsteknikk. De ble slått sammen til Institutt for skogfag i 1990.

Myhrwold var utdannet ved forstakademiet i Aschaffenburg i Bayern i 1877. Han var skogbrukslærer på Jønsberg landbruksskole og allmenningsbestyrer i Romedal 1878 – 1882 og arbeidet i deretter i Skogdirektoratet til 1895, da han ble midlertidig skogbrukslærer ved Den høiere Landbrugsskole på Ås. I 1899 ble han utnevnt til overlærer i skogbruk på NLH og i 1914 til professor sammesteds. I tillegg var han statens skogforvalter i Smålenene 1895 - 1909. Myhrwold underviste i skogskjøtsel, skogteknologi og skogforvaltning. Kopibøkene omfatter først og fremst skrivelser fra ham, men også skrivelser fra læreren i skogtaksasjon, skogzoologi og jaktlære. Der tjenestegjorde Agnar Barth 1899 – 1902, Jacob Aars Kaurin 1904 – 1912 og Johan Gunnar Bøhmer fra 1914. Dessuten var Julius Klykken Sandmo assistent ved Skogbruksavdelingen 1911 – 1917. 

Skogbruksstudenter ble tatt opp annet hvert år og har etterlatt seg referater og notater fra obligatoriske utferder.

Materialet «Det sosiale liv på NLH» stammer fra Myhrwolds eldste datter Ebba (1889 – 1969), gift 1915 med landbrukskandidat Erling Fridrichsen. Det er minnemateriale fra hennes ungdomstid som de etterlatte gav til Institutt for skogskjøtsel.

Videre omfatter arkivet korrespondanse knyttet til professor Agnar Barth for perioden 1922-39, professor Hans H.H. Heiberg for perioden 1947-48 og professor Ola Børset for perioden 1938-79 ; alle med fagansvar skogskjøtsel.  

På flere områder omfatter arkivet Skogbruksavdelingen faglige virksomhet knyttet til driftsplaner for skogbrukseiendommer i forskjellige deler av landet, forsøk med bledningsskogbruk samt flerbruk av skog og flerbruksplaner i Oslo-marka og andre steder.

Arkivet generelt, og professor Ola Børsets arkivmateriale spesielt, viser noe av det omfattende internasjonale nettverk som Skogbruksavdelingen hadde.

Arkivet viser Skogbruksavdelingens samarbeid med skogbruksnæringen av organisert og uorganisert art. En viktig del er virksomheten knyttet til forskningsfond som ble opprettet for å styrke næringsrettet forskningsvirksomhet. Materiale knyttet til Skogbrukets og skogindustriens forskningsforening, Ing F.H. Frølich`s fond, Barth-fondet og Hirsch-fondet inngår i arkivet. Arkivene til disse fondene overlapper med Skogbruksavdelingens ordinære arbeid, blant annet fordi Ola Børset og forsøksleder Aage Langhammer en tid ble lønnet av midler fra de to førstnevnte fondene.

Forskning og forsøk med fremmede treslag har spilt en viktig rolle i Skogbruksavdelingens arbeid, Det er mye arkivmateriale knyttet til denne del av virksomheten. Her er det lagt særlig vekt på å ha med arkivmateriale knyttet til bruk av NMBUs eiendommer til utprøving og forskning om fremmede treslag.

I arkivperioden bestyrte professoren i skogskjøtsel Høgskoleskogen fra 1921 og fikk i tillegg bruke Stange prestegårdsskog som øvings- og demonstrasjonsskog fra 1929.

Skogbruksavdelingens arkiv omfatter i alt 82 bokser, det meste med skriftlig materiale. I tillegg omfatter arkivet fotomateriale og en del utstyr i boks 73-82.

Dette arkivet er et gammelt instituttarkiv over vitenskapelig og annen litteratur som er blitt ordnet og redusert. All litteratur knyttet til vitenskapelige publikasjoner som er bevart av andre i norske og internasjonale vitenskapelige tidsskrifter mv. er kassert. Det er tatt vare på en del materiale som er ansett som bevaringsverdig knyttet til virksomheten på instituttet og NLHs og andre institusjoners virksomhet i 16 esker.