Mattrygghet  og veterinær samfunnsmedisin

Dette fagfeltet har vært med som et veterinært ansvarsområde siden tidlig på 1900- tallet i vårt land, først og fremst i form av kontroll av slakt som skulle omsettes ikke inneholdt stoffer som kunne gi sykdom (slakterikontroll).  Den virksomheten er viktig også i dag, og alle dyr i svineslekten og andre (inkludert villsvin og bjørn) blir fortsatt undersøkt med hensyn til forekomst av trikiner (som er en tarmparasitt med et mellomstadium som lagres i muskulatur). 

Senere kom kontroll av melk og andre næringsmidler for sykdomsfremkallende bakterier, kjøkkenrenhold osv. Algetoksiner i blåskjell har også tradisjonelt blitt utført hos byveterinærene.

Vi sier ofte at veterinærene har ansvar for mattryghet, som skiller seg fra matsikkerhet. Mattrygghet innebærer sikkerhet for at maten ikke inneholder noe som kan gi mennesker og dyr sykdom. Mens matsikkerhet betyr at det er nok mat eller fôr tilgjengelig for å unngå mangel på noe å spise. 

I dag (2024) har Mattilsynet dette kontrollansvaret for mattryggheten og innebærer at matvarene som vi spiser er veterinærkontroller.  Det er ikke alle land som har dette systemet med veterinær kontroll av mat og vann, men i Norge tok veterinærene del i bekjempelsen av for eksempel tuberkulosen ved å kontrollere for at ikke mennesker og dyr som drakk melk kunne få overført tuberkelbakterien. Dette var viktig for å utrydde storfetuberkulosen, og bidro også til å nesten utrydde tuberkulose hos mennesker.

Fagfeltet har etter hvert omfattet en rekke områder som epidemiologi, og forebyggelse av sykdommer hos mennesker via maten. Siden mennesker også er et pattedyr så vil overføring av sykdommer mellom ulike dyrearter som stadig dukker opp, også affisere mennesker. Nylige eksempler er svineinfluensa og fugleinfluensa, COVID 19, apekopper osv.