Landbrukstekniske fag

Dette arkivet handler om prøving av landbruksmaskiner og redskaper i Norge fra 1897 til 1997. Det inneholder også materiale om forskning og utvikling innen landbruksteknikk, spesielt knyttet til viktige fagpersoner. Materialet knyttet til prøvevirksomheten er lagret i boks 1–27. Det øvrige materiale er lagret i boks 28-44.

Prøving av maskiner på norske gårder startet allerede på midten av 1800-tallet. De første rapportene stammer fra 1897, utgitt av Det Kgl. Selskab for Norges Vel. Fram til 1910 ble prøver organisert av selskapet og «Landbrugsmødene». Da ble Maskinprøveanstalten ved Norges Landbrukshøyskole på Ås opprettet, som tok over prøvene fram til 1946. Fra 1948 ble Landbruksteknisk institutt ansvarlig for prøvene fram til 1989. I 1990 ble instituttet en del av Norges landbrukshøgskole som Institutt for tekniske fag, og prøvingene fortsatte til 1992.

Fra 1993 til 1997 ble prøving utført med støtte fra Landbrukstilsynet og andre, mest for godkjenning av produkter uten offisiell rapport. Etter 1998 er det ikke rapportert om prøving.

Arkivet er resultat av over ti års arbeid i Historisk Utvalg for tekniske fag. Materialet er samlet og beskrevet i et dokument av Lars Sjøflot. Dette arkivet følger arkivet som Vedlegg 1 (Del 1) og (Del 2).

Fra historien ser det ut til at noe utprøving av maskiner og redskaper til anvendelse på norske gardsbruk er gjort allerede fra midten av 1800-tallet. De første skriftlige rapportene fra prøvevirksomhet som finnes i samlingen er fra 1897 som beretninger fra Det Kgl. Selskab for Norges Vel. Selskapet og de såkalte «Landbrugsmødene», organiserte og utførte prøver fram til 1910 da Maskinprøveanstalten ble etablert ved Norges Landbrugshøiskole på Ås. Maskinprøveanstalten utførte og publiserte rapporter fra maskin- og redskapsprøver fra 1910 til 1946. Da Landbruksteknisk institutt ble etablert i 1948, ble prøvene en viktig del av dette instituttets virksomhet fram til og med 1989 da instituttet fra 1990 ble en del av Norges landbrukshøgskole (NLH) og fikk navnet Institutt for tekniske fag (ITF). Prøvene fortsatte også etter sammenslåingen fram til og med 1992. Fra da ble det ikke bevilget midler til prøvevirksomheten og det viste seg å være liten interesse fra fabrikanter og forhandlere for å dekke hele de faktiske prøvekostnadene. Videre prøving/testing ble utført 1993-1997 med støttemidler fra Landbrukstilsynet og andre; mest som grunnlag for godkjenning av produkter uten offisiell melding. Fra 1998 og videre foreligger det ingen meldinger om prøving/testing.

Arkivet for prøvevirksomheten er et resultat av et arbeid over mer enn 10 år i Historisk Utvalg for tekniske fag. Materialet er samlet og beskrevet i et eget dokument fra Historisk Utvalg der Lars Sjøflot har vært forfatter og redaktør. Dette dokumentet følger arkivet som vedlegg 1. For det detaljerte innholdet i arkivboks 1-10 henvises det til dette dokument.

Materiale knyttet til prøvevirksomheten er lagret i boks 1-27. Det øvrige materiale er lagret i boks 28-44.

I Boks 11-18 er arkivert er arkivert konfidensielle rapporter. I vedlegg 2 er det gitt en detaljert oversikt over hvilke rapporter som inngår i de enkelte arkivesker

I boks 19-22 er arkivert Orienterende prøver og LTI-Trykk. I vedlegg 3 gis det en detaljert oversikt over hvilke Orienterende prøver og LTI-Trykk som er arkivert i de enkelte arkivesker. I Boks 23-27 er serien LTI Stensiltrykk arkivert.

Boks 28 inneholder materiale etter professor Øivind Haugen.  Professor Øivind Haugen f. 1898 var leder av Landbruksteknisk institutt frå 1945-1970. I hans tid ble antall ansatte økt frå 2 til 63. Han sto også for byggingen av LTI-bygget som var ferdig til innflytting i 1963. I arkivesken er arkivert materiale om organisering av institutttet, hans lærebok i maskinlære. Videre er en del notater, foredrag mv. arkivert. Haugen hadde et bredt engasjement utenom sitt fag. Han var leder av NLH-utvalget som vurderte undervisning og forsking innen naturvern, friluftsliv mv. Utredningen fra 1965 førte fram til opprettingen av studieretning naturforvaltning i 1972. Utredningen inngår i arkivet.

Boks 29. Arkivesken innholder Gunnar Weseths bok om mekaniseringen i norsk jordbruk i perioden 1850 – 2000. Gunnar Weseth (f. 1915) var ansatt på LTI fra 1949-1982.  Han arbeidet fra sin studenttid  i 1943 og seinere med bruk av gengass til bruk på traktorer. Dette materialet er samlet i denne arkivboksen.

Boks 30 Joar Arne Heir (ansatt 1959) og Rolf Berntsen (ansatt 1967). Det viktigste her er materiale innsamlet av professor Joar Arne Heir om skurtreskerens og skurtreskingens historie i Norge

Boks 31 Reidar Holmøy (ansatt 1957). Her er arkivert hans lisensiatavhandling og materiale om LTIs bladkutter.

Boks 32-43 omfattermateriale fra professor Lars Sjøflot. Arkivet omfatter Sjøflots faglige virksomhet ved Landbruksteknisk Institutt og hans faglige virksomhet etter at instituttet ble overført til Norges Landbrukshøgskole. Det omfatter også materiale knyttet til Landbruksteknisk Institutts historie. Lars Sjøflot er født i Surnadal i 1935. Han er utdannet fra Norges Landbrukshøgskole i 1965. Fra 1965 var han ansatt på Landbruksteknisk institutt, fra 1981 som forskningssjef og i perioden 1987-89 som instituttleder fram til instituttet ble sammenslått med NLH i 1990. Fra 1991 har Sjøflot vært professor ved NLH. Han har vært leder av Øst-Europa-kontoret 1991-1995 og fra 1995-2005 koordinator for samarbeidsprosjekter og programmer i de øst-europeiske land. Som pensjonist har han blant annet ledet Historisk Utvalg for tekniske fag for Vitenparken/NMBU.

Boks 44 har samlet materiale fra informasjonsmøtene i landbrukstekniknikk som ble arrangert hvert annet år i perioden 1972-1990

I arkivet til Dokumenttjenesten ved NMBU er også arkivert en del landbruksteknisk fagmateriale. gir en oversikt over hvilke hovedområder det er arkivert landnbruksteknisk fagmateriale ved Dokumenttjenesten. Se vedlegg 4 her.

Arkivet er teknisk ordnet i 2024 fram til mars 2025 av Lars Sjøflot, Trond Børresen og Per Harald Grue. Arkivet omfatter i alt 44 arkivbokser.

Trykk her for å få tilgang på digitalisert materialet i arkivet.

Undervisning i bygningslære hadde foregått ved NLH siden starten i 1859.  Fra 1897 til 1919 ble undervisningen i hovedsak gitt av overlærer/professor i tekniske fag Michael Langballe (1873-1959). 

Fra 1919 ble et dosentur i bygningslære besatt av Erling Styri (1890-1952) fram til 1945. Langballe var i 1942-45 rektor ved Norges landbrukshøgskole innsatt av Nasjonal samling. 

Fra 1945 var Halvor Nordbø timelærer i faget fram til han ble utnevnt til professor i 1948. Nordbø dekket opp undervisningen sammen med Asbjørn Torp.

Institutt for Bygningsteknikk utviklet seg raskt etter 1950 med en omfattende og bred FOU-virksomhet vedrørende materialer og konstruksjoner, innredninger for dyr, lagerrom for planter, ventilasjon, arbeidsmiljø, byggekostnader m.m. Byggeskikk og bygningshistorie var også aktuelle temaer. Samarbeidet med landbrukets ytre veiledningsapparat, spesielt fylkesagronomene i tekniske fag, var omfattende og godt. IBT var et sentralt kompetansesenter for landbrukets bygningsutfordringer.

I 1985 var det over 40 tilsatte og engasjerte ved Institutt for Bygningsteknikk, derav halvparten i vitenskapelige stillinger. De fleste deltok både i undervisning og forskning. 

Arkivet inneholder også vitenskapshistorisk materiale knyttet til sentrale fagpersoner ved instituttet som f. eks. Nordbø, Hjulstad, Løken, Lilleng og Våge.

Dette arkivet er knyttet til virksomheten ved Institutt for bygningslære seinere Institutt for bygningsteknikk for perioden 1945-1998

Institutt for bygningsteknikk (IBT) var et av tre tekniske institutt ved Norges Landbrukshøgskole mellom 1945 og fram til omorganisering i 1998. IBT drev forskning, undervisningog utvikling, samt veiledning, oppdragsvirksomhet og annen utadrettet virksomhet rettet mot landbrukets behov.

I boks 1 er samlet det historiske materialet om virksomheten på Institutt for bygningsteknikk i perioden 1945 – 1985.

I boks 2-4 er samlet materiale etter professor Halvor Nordbø (1906-1981). Nordbø ble tilsatt til å undervise i faget i 1945 og utnevnt til professor i 1948. Han var leder av instituttet fram til 1964 da han ble utnevnt til fylkeslandbrukssjef i Telemark. En viktig del av arkivet her er planleggingingen av Storfjøset på NLH som Nordbø hadde hovedansvar for.

I boks 5-14, 26 , 36 og 46 er det arkivmateriale etter professor Olav Hjulstad (1914 – 1994). Han var professor i bygningsteknikk fra 1964 fram til pensjonsalder. Arkivmaterialet er sterkt preget av Hjulstads store engasjement knyttet til byggeskikk i norsk landbruk i Den antikvariske bygningsnemnd, Arkitekturvernåret i 1975 og en rekke nasjonale og lokale prosjekter. En spesielt interessant del av dette arkivet er professor Hjulstads store fotosamling som både dekker hans fagfelt som professor i bygningsteknikk og hans engasjement knyttet til byggeskikk i landbruket.     

I Boks 15-21 er det arkivert typetegningsmateriale som Instituttet utarbeidet for bygging av driftsbygninger på norske gårdsbruk. Utarbeidingen av typetegninger var en delvis brukerbetalt virksomhet der hoveddelen av den konkrete planleggingen ble gjennomført av fylkesagromer og annet fagpersonell ansatt ved fylkeslandbrukskontorene i landets fylker. Denne virksomheten foregikk fra 1951 til ut på 1980-tallet. Denne faglige virksomheten var kombinert med en omfattende faglig kontakt og kursvirksomhet  sammen med fylkesagronomene i teksniske fag. (se boks 22-25). Instituttet hadde også ansvar for å dokumentere byggekostnadene i norsk jordbruk og å utarbeide byggekostnadsindekser (boks 26).

På 1950-tallet ble det arrangert store og omfattende landbruksutstillinger med Jubileumsutstillingen på Ekeberg ved Oslo som det landsdekkende høydepunktet. Institutt for bygningsteknikks arbeid med bygging og planlegging av moderne og effektive driftsbygninger var en sentral del av disse utstillingene. I boks 27-32 er samlet arkivmateriale fra utstillingsvirksomheten.

I boks 34-35 er samlet arkivmateriale knyttet til Institutt for bygningslæres faglige virksomhet i etableringsfasen fra 1947-1962.

I Boks 36 er det arkivert materiale etter Asbjørn Torp. Han var ansatt på intituttet fra 1946-1961 og avsluttet som forsøksleder.

I boks 37-39 er arkivert publikasjoner og annet fagmateriale fra forsøksleder og seinere professor Karl Alf Løken (1920-2020).  

I boks 40-42 er arkivert publikasjoner fra førsteamanuensis Harald Lilleng (1923-2012)

I boks 43 er arkivert  forelesninger av dosent Erlings Styri (1890-1952) fra perioden 1920-45 da han var dosent ved Norges Landbrukshøgskole.

I boks 44 er arkivert fagmateriale fra førsteamanuensis Trygve Græe (1927-2013) og i boks 45 fagmateriale av professor Halvor Høibø (1924-2013)

I boks 47-48 er arkivert fagmateriale av professor Egil Berge (1939-2018).

I boks 49-53 er arkivert fagmateriale av professor Jan Våge (f. 1943). Han er utdannet fra NLH i 1966 og har i tillegg vært hospitant på Arkitektavdelingen ved NTNU og ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Han er professor fra 1993 i landbruksbebyggelse, prosjektering, historikk og bygningsvern. I fem bokser er hans fagmateriale fra ulike prosjekter og fra undervisning i bygningshistorie lagret.

I Boks 54 er fagmateriale av Berent A. Moe (1923-2008) lagret. Han var utdannet arkitekt og ansatt på instituttet fra 1968-1985 som førsteamanuensis.

I Boks 55 befinner diverse fagmateriale etter Asbjørn Torp og Anders Nygaard. I tillegg befinner planleggingsoppdrag fra Tingvoll jordbruksskole, Holt forsøksgård, NLH Sem, Tjøtta forsøksgård, og Rød forsøksgård seg som en del av arkivsamlingen.

I Boks 56 befinner diverse fagmateriale etter Olav Hjulstad seg, med prosjektrapport, meldinger fra Norsk Landbruksteknisk forening med mer.

Arkivet er et resultat av et arbeid over mer enn 10 år i Historisk Utvalg for tekniske fag der Jan Våge har deltatt i hele perioden.  Arkivet er teknisk ordnet fra høsten 2024 til april 2025 av Jan Våge , Trond Børresen og Per Harald Grue. Arkivet omfatter i alt 56 arkivbokser.

Ved NMBU er det også arkivert materiale både fra Instituttets faglige og administrative virksomhet.

Mer om materialet finner du her.

Navnet kulturteknikk som betegnelse på fagområdet, var ikke brukt på NLH føropprettelse av instituttet i 1950. Begrepet var imidlertid kjent lenge før. I 1863 søkte en av drensmestrene i Selskapet for Norges Vel, Jonas Smitt, selskapet om stipend for å studere kulturtekniske fag i utlandet. Faget omfatter de grunnleggende emnene hydrologi og hydroteknikk foruten de mer anvendte fagområdene drenering, kanalisering, vatning, vassforsyning, avløp og ulike former for regulering. Samlebetegnelsen, kulturteknikk, for disse fagområdene er brukt i flere land, bl.a. i Danmark, Tyskland og Nederland, men hva som inngår i begrepet, er noe forskjellig i de ulike landene. Institutt for kulturteknikk skiftet i 1974 navn til Institutt for hydroteknikk.

Arkiv kulturteknikk er knyttet til Institutt for kulturteknikk ved Norges Landbrukshøgskole (NLH) som var eget institutt ved NLH fra 1950–1990. Navnet kulturteknikk som betegnelse på fagområdet, var ikke brukt på NLH føropprettelse av instituttet i 1950. Begrepet var imidlertid kjent lenge før. I 1863 søkte en av drensmestrene i Selskapet for Norges Vel, Jonas Smitt, selskapet om stipend for å studere kulturtekniske fag i utlandet. Faget omfatter de grunnleggende emnene hydrologi og hydroteknikk foruten de mer anvendte fagområdene drenering, kanalisering, vatning, vassforsyning, avløp og ulike former for regulering. Samlebetegnelsen, kulturteknikk, for disse fagområdene er brukt i flere land, b1.a. i Danmark, Tyskland og Nederland, men hva som inngår i begrepet, er noe forskjellig i de ulike landene. Institutt for kulturteknikk skiftet i 1974 navn til Institutt for hydroteknikk.

1 1990 ble Institutt for bygningsteknikk, Fysisk institutt, Institutt for hydroteknikk, Landbruksteknisk institutt og Institutt for maskinlære slått sammen til Institutt for tekniske fag (ITF). Deler av Institutt for hydroteknikk ble skilt ut og overført til Institutt for jordfag. Da Norges landbrukshøgskole ble universitetet (Universitet for miljø og biovitenskap, UMB) i 2005, ble Institutt for tekniske fag til Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT). Samtidig ble nye fagdisipliner lagt til det nye instituttet.

Fra 1950–1990 hadde Institutt for hydroteknikk (Institutt for hydroteknikk) tre ledere  som alle hadde tittelen dosent:

            Erling Harildstad 1950–1967

            Bengt Rognerud 1968–1980

            Einar Myhr 1982–1990

Arkivet har to esker og er ordnet i januar 2025 av Trond Børresen og Per Harald Grue. Arkivmaterialet er avgrenset til typetegninger i kulturteknikk på områdene tørrlegging (grøfting mv), bruer og stikkrenner, vatning og planering. Videre omfatter arkivet publikasjoner av Bengt Rognerud delvis i samarbeid med andre medarbeidere. Videre er det arkivert omtaler av virksomheten til tre medarbeidere ved instituttet, Bengt Rognerud, Einar Myhr og Peder Hove.

Boks 1. Typetegninger i kulturteknikk

1.     Typetegninger knyttet til områdene Tørrlegging (Grøfting), Bruer og stikkrenner, Vatning og Planering

Boks 2. Materiale i kulturteknikk

1.     Publikasjoner Bengt Rognerud

2.     Omtale og oversikt over virksomheten til Bengt Rognerød, Einar Myhr og Peder Hove

Opplev arkivet her.

Bengt Rognerud utarbeidet i 2009 en samlet oversikt over virksomheten ved Instituttet og satte denne inn i en historisk samanheng som omfattet både virksomheten før 1950 og etter 1990. Her framholder Rognerud at mye materiale knyttet til Instituttets virksomhet har gått tapt ved ulike rydde- og flytteprosesser. Det er derfor et noe tilfeldig utvalg av materiale som inngår i arkivet. Arkivmaterialet i arkiv kulturteknikk tilrås derfor brukt sammen med Bengt Rogneruds publikasjon – les publikasjonen her.

Historien om Egil Øyjord og hans arbeid med IAMFE er også beskrevet her.

Arkiv Egil Øyjord og IAMFE omfatter virksomheten til professor Egil Øyjord (1928-2021) og organisasjonen IAMFE (The International Association on Mechanization of Field Experiments). Egil Øyjord som fagperson og den internasjonale organisasjonen er uløselig knyttet sammen. En stor del av professor Egil Øyjord faglige virksomhet er knyttet til det internasjonale samarbeidet i IAMFE. Egil Øyjord tok initiativ til å etablere denne organisasjonen i 1964 og var IAMFEs president i 36 år fra 1964-2000.

Egil Øyjord var født i 1928 i Mo i Rana. Han var utdannet fra Norges Landbrukshøgskole i 1955 og ble ansatt på Landbrukteknisk institutt i 1955. Fra 1955 arbeidet han med mekanisering av jord- og plantekulturforsøk som hovedoppgave. Han fikk muligheter til å videreføre studier på dette området i USA. Fra 1963 var han forskningsstipendiat, førsteamanuensis og professor med mekanisering av jord- og plantekulturforsøk som hovedoppgave.

I 1963 fikk Egil Øyjord stipend for å organisere en internasjonal konferanse om mekanisering av jord- og plantekulturforskning. Konferansen ble arrangert på Landbruksteknisk institutt i 1964 med representanter fra 17 land tilstede. På konferansen ble det etter forslag fra Egil Øyjord foreslått å etablere en internasjonal organisasjon på området. Forslaget ble godt mottatt og International Association on Mechanization of Field Experiments (IAMFE) ble i 1964 stiftet med Egil Øyjord som president.

Egil Øyjord arbeidet med konstruksjon av maskiner og utstyr for jord og plantekulturforsøk. Arbeidet førte fram til nye maskiner og flere patenter. Dette arbeidet gjorde Øyjords forsøkssåmaskiner til en verdensartikkel med eksport til 57 land over hele verden. Egil Øyjord ble i 2003 tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull.

IAMFE ble etablert i 1964. Hovedoppgaven for organisasjonen er å informere om og drøfte bruken av maskiner og utstyr for jord- og plantekulturforsøk som gjør det mulig å gjennomføre forsøk med mindre arbeid og større nøyaktighet. Organisasjonen har fra 1964 holdt konferanser hvert fjerde år. Videre er det arrangert regionale konferanser og spesialkonferanser. Hovedkvarter for IAMFE var på Landbruksteknisk Institutt i Norge 1964-93, i Sverige 1993-2004, i Russland 2004-2012 og fra 2012 i Kina.  

1 arkivboksene 1-2 er lagret materiale knyttet til professor Egil Øyjords virksomhet.

Arkivboksene 3-7 omfatter IAMFEs virksomhet.

Arkivboks 8-9 Fellesutvalg vitenskapelig utstyr for jord- og plantekulturforsøk, norsk og nordisk samarbeid

Arkivboks 10-13 omfatter materiale i hovedsak fra Egil Øyjord om IAMFEs virksomhet og om bruk og utvikling av forsøkssåmaskiner.

Arkivet er ordnet i februar og mars 2025 av Trond Børresen og Per Harald Grue. Arkivet har 13 bokser.

Dette materiale er sortert i totalt 13 esker.

Besøk arkivportalen for å lese mer.

Brosjyresamlingen omfatter et stort antall brosjyrer av maskiner og redskaper i jordbruket som er samlet inn og oppbevart av fagmiljøet på Landbruksteknisk Institutt. Hoveddelen av brosjyrene er skrevet på norsk og utarbeidet av norske maskinforhandlere i tett samarbeid med produsentene. En del av brosjyrene er knyttet til norskproduserte maskiner og utstyr og er utarbeidet av norske maskinprodusenter. Målgruppen for brosjyrene er i hovedsak norske bønder. Brosjyrene representerer en kombinasjon av salgsbrosyrer og mer nøktern informasjon om maskinenes bruksegenskaper.

Hovedtyngden av brosjyrene er publisert i perioden 1970-1990. En mindre del er fra perioden 1945-1970. Brosjyrearkivet er samlet over mer enn 10 år i Historisk Utvalg for tekniske fag og gjennomgått av fagpersoner i dette utvalget.

Brosjyrearkivet er teknisk gjennomgått av Trond Børresen og Per Harald Grue i oktober 2025. Ved gjennomgang av brosjyresamlingen har Børresen og Grue supplert arkivet med brosjyrer som er sortert ut ved gjennomgang av annet arkivmateriale fra fagpersoner ved Landbruksteknisk institutt.

Brosjyrearkivet er oppbevart i et eget arkivskap med hengemapper i fire skuffer. Brosjyrematerialet er inndelt i 53 forskjellige kategorier. Antall brosjyrer varierer sterkt mellom kategoriene. Det største antall brosjyrer er knyttet til kategorien Skurtreskere. Det er ikkje estimert hvor mange enkeltbrosyrer som finnes i arkivet. Brosjyrene er ikke systematisk gjennomgått for ta ut dubletter.

Få tilgang til arkivet her

Den internasjonale organisasjonen IAMFE, som har som mål å øke effektiviteten og presisjonen til agronomi og planteforedlingsforskningen, ble stiftet på Ås i 1964. Egil Øyjord, ved Landbruksteknisk institutt ved NLH, var president for organisasjonen i en årrekke. Fellesutvalget for forsøksteknisk utstyr utgjør den norske avdelingen av IAMFE.

International Association on Mechanization of Field Experiments (IAMFE) er en ideell organisasjon som ble grunnlagt i Norge 19. juni 1964 under konferansen "NATO Advanced Study Institute on Mechanization of Field Experiments". Forslaget om å opprette IAMFE ble utarbeidet og presentert av Egil Øyjord ved Landbruksteknisk institutt ved NLH. Han ble valgt inn i interimsstyre og ble valgt som president for organisasjonen, en posisjon han hadde fram til 2012. IAMFE har som mål å øke effektiviteten og presisjonen til agronomi og planteforedlingsforskning for å møte behovet for mer mat i verden. Gjennom IAMFE ble en enige om standardisering av rutebredden på forsøksrutene, noe som har hatt stor betydning for utviklingen og produksjonen av forsøksteknisk utstyr. IAMFE har utarbeidet oversikter over produsenter av forsøksteknisk utstyr, og utstyr som har vært i bruk i de ulike landene. Gjennom årene har det blir arrangert en rekke internasjonale og regionale IAMFE-konferanser med temaer knyttet til utføring av feltforsøk, sammen med omfattende utstillinger og demonstrasjoner av forsøksteknisk utstyr. Organisasjonen har avdelinger i ti land, og det internasjonale IAMFE senteret ligger nå (2024) ved Qingdao Agricultural University i Shandong Provinsen i Kina. Den fullstendige utgaven; The History of IAMFE (1984 – 2014) finner du her.

Arkivet er sterkt knyttet til undervisningen på landbruksmekanikerlinja på Ås videregående skole i perioden 1960-90. Dette undervisningstilbudet ble bygd opp i nært samarbeid med det landbrukstekniske miljøet på Norges Landbrukstekniske Institutt som var et frittstående forskningsinstitutt på Campus Ås.  Arkivet består av manualer, instruksjonsbøker for forskjellige traktormerker og andre landbruksmaskiner som ble brukt i den praktiske undervisningen basert på at elevene reparerte og vedlikeholdte traktorer og landbruksmaskiner i undervisningen.

Se materialet her.