Jord- og plantekultur
Jord- og plantekultur omfattet i 1959 virksomheten på følgende institutter ved NLH: Arvelære og planteforedling, Jordkultur og Plantekultur. Fagområdet omfatter også virksomheten i jord- og plantekultur organisert i NIBIO.
-
I Vitenskapshistorisk arkiv ligger Feltforsøk plantedyrking 1970 – 2000, samt arkivet til forsøksleder Astri Frisak.
-
Arkivet Feltforsøk plantedyrking er det nest største delarkiv i Vitenparkens vitenskapshistoriske arkiv. Det omfatter et samlet materiale fra begynnelsen av 1870-åra og fram til 1950. For noen produksjoner som poteter fortsetter arkivet fram til 1960-åra. Videre omfatter arkivet publiserte feltbøker på Vollebekk fra 1960-åra og fram til år 2000.
Arkivet er knyttet til oppstarten av den egentlige forskningsvirksomheten ved Aas Høiere Landbrugsskole. I perioden fram til om lag 1880 var undervisningen og den faglige virksomhet i hovedsak erfaringsbasert eller basert på forskning ved andre institusjoner i Europa. Med feltforsøkene startet forskningen ved nåværende NMBU og Campus Ås.
Materialet er også sterkt knyttet til pionerne i norsk planteforskning. De viktigste her er professor og seinere direktør Bastian Larsen og professor Knut Vik.
Protokollene gir detaljert informasjon og er nøyaktig utformet. I betydelig grad er protokollene basert på en systematisk innhenting av data der det er utarbeidet trykte protokoller for innføring av data.
Protokollene har fra starten av blitt arkivert og ordnet slik at det skulle være mulig å gå tilbake til de håndskrevne originaldataene. De er ordnet etter vekster og temaer som både er knyttet til forskningsmessige behov og aktuelle behov av samfunnsmessig og næringsmessig art.
En stor del av arkivet er knyttet til feltforsøk som er utført ved nåværende NMBU. Arkivet omfatter også feltforsøk utenom NMBU og viser at institusjonen helt fra starten av gjennomførte feltforsøk over store deler av landet.
Protokollene har vært oppbevart og lagret på forskjellige steder på Norges Landbrukshøgskole. I de siste knapt hundre år har de trolig først vært oppbevart og lagret i Tårnbygningen og deretter på forsøksgården på Vollebekk før de er lagret i Vitenparken.
Arkivet er hovedsak ordnet i 2021 av Anders Heen og Per Harald Grue med en oppfølging av nytt materiale høsten 2023. I 2021 ble materialet arkivert i 92 bokser. Høsten 2023 ble de siste ni bokser ordnet. Arkivet har dermed 101 bokser. Ordningen er i all hovedsak basert på en arkiveringspraksis der skal være mulig å få en samlet og detaljert oversikt over innholdet.
Arkivet omfatter også en del manuskripter til publikasjoner der de fleste er håndskrevne. I begrenset grad omfatter arkivet trykt materiale.
-
Arkivet etter forsøksleder Astri Frisak ved Statens Frøkontroll har vært oppbevart i Statens Frøkontroll og seinere i Mattilsynet fram til 2021 da det ble overtatt, sortert og ordnet av Vitenparken av Anders Heen og Per Harald Grue.
Astri Frisak (1883-1978) var født i Ålesund og døde i Drøbak. Etter examen artium, hagebruksutdanning og diverse praksis ble hun utdannet fra Norges Landbrukshøgskole 1915-17. Deretter hadde Frisak høgskolestipend i frøavl ved Norges Landbrukshøgskole 1920-23, og lange studieopphold i USA og Nederland. Fra 1931-1948 var hun avdelingssjef ved Statens Frøkontroll og var med å bygge opp en institusjon i sterk vekst.
Utenom sitt faglige engasjement var Astri Frisak en markant personlighet på mange områder. Hun gjorde seg sterkt gjeldende i det mannsdominerte miljøet blant studenter og ansatte ved Norges Landbrukshøgskole. Frisak var den første kvinnelige formann i Studentsamfunnet i Ås i 1922, hun var med og stiftet Hagebrukerlaget i 1917, var aktiv politiker for Venstre i Ås og i Drøbak og styremedlem i Norsk kvinnesaksforening og var aktiv som foredragsholder og kåsør blant annet i NRK.
En mer omfattende omtale av hennes arbeid og virke finnes i artikkel i Det norske leksikon/Norsk Biografisk Leksikon av Gudmund Balvoll. Arkivmateriale etter Astri Frisak finnes også i Lokalhistorisk arkiv i Ås.
Vitenparkens arkiv fra Astri Frisak inneholder materiale knyttet til Astri Frisaks arbeid som frøavlsekspert og forsøksleder ved Statens Frøkontroll i fem esker. Det øvrige materiale i de overtatte esker med skriftlig materiale er avhendet.
Ingolf Lerheim og Geir Lindstrøm sår med en Øyjord forsøkssåmaskin Foto: Anders Heen
Jordkultur og plantekultur - Publikasjoner
-
Jordbruk og plantekultur på DigitaltMuseum
Det finnes mange bilder knyttet til fagområdet Jord- og plantekultur på Digitalt museum.
-
Forelesningspublikasjoner på NMBU.Brage
NMBUs åpne institusjonelle vitenarkiv. Her ligger ca. 1000 artikler / forelesingshefter digitalisert under fanen Historiske publikasjoner. Her er det en god søkefunksjon: Søk på: årstall, forfatter, emneord eller tidsskrift.
-
Meldinger fra Norges Landbrukshøyskole
Serien Meldinger fra Norges Landbrukshøgskole publiserte store deler av forskningen ved institusjonen fra 1920 til 1990. Denne serien er ikke digitalisert med unntak av enkelte tilfeldige publikasjoner. Serien vil digitaliseres etter hvert og gjøres tilgjengelig på denne hjemmesida.
-
Den grønne evolusjon. Jord- og plantekulturforskning i 100 år 1889-1989.
Norges Landbrukshøgskole med flere, 1989. Boka markerer 100 årsjubileet for markforsøk. Boka er skrevet av de fremste fagfolk: Tveite, Jevne, Strand, Bylterud og Njøs.
-
Korn er Liv: Statens Kornforretning 1929 - 1979
Statens Kornforretning markerte sitt 50 års jubileum med bl.a. å utgi ei bok med to hensikter; Gi en fyldig orientering om vår korn- og kraftfôrordninger. Dessuten skal boka gi et bilde av kornets grunnleggende rolle i menneskets ernæring og kuturelle utvikling. Boka har hatt følgende forfattere: Egil Mikkelsen, Erling Strand, Knut Breirem, Thor Homb, Knut Hauge og Gunnar Wasberg.
-
Frøkontrollen i Norge 100 år
Denne boka markerer 100 årsjubileet til Frøkontrollen. Den gir bakgrunnen for opprettelsen av Frøkontrollen, men den gir også en god innføring i arbeidet med å skape gode yterike sorter. Boka har følgende forfattere: Erling Strand, Magnus Jetne, Arnulf Persson, Lars Roer, Einar K. Time, Asbjørn Bjørnstad, Per Assev og Stein Telneset
-
Norsk forsøksarbeid i jordbruket. Festskrift i anledning Bastian R. Larsen 25-års jubileum som forsøksleder
Boka «Norsk forsøksarbeid i jordbruket» er et Festskrift fra 1914 i anledning av Bastian R. Larsens 25 års jubileum som forsøksleder. Boka har følgende forfattere: S. Hasund, A. Hønningstad, W. Christie, G. Holtsmark, O. Glærum, Chr. Funder, K. Vik, H. Foss, S. Sverdrup, O. Klokk, J. Lende-Njaa, W. M. Dietrichson og E. Hognestad.
Først i boka gir Hasund et kort tilbakeblikk på forsøksvirksomheten fra 1800-tallet. Larsen tok eksamen ved Den Høiere Landbruksskole i 1882. Her lærte han om forsøksvirksomheten som ble utført der. I årene etter 1895 økte antall felter med ulike arter og steder. Larsen var den som startet med lokale forsøk i Norge. Larsen har også vært med på innføringen av faget forsøksvirksomhet, og rutestørrelsen ble betydelig redusert.
Hønningstad har i festskriftet drøftet ulike beregningsmåter og presentasjoner av resultatene. Christie viser i skriftet at framgangen i den siste menneskealderen har vært enorm grunnet planteforedlingen som har skaffet nye og bedre sorter. G. Holtsmark har skrevet en artikkel om middelfeilens avhengighet av førsøksrutenes størrelse på et forsøksfelt. Glærum har en artikkel om engdyrking og engkulturforsøk hvor det drøftes forskjellene på kunstig og naturlig eng. Her er også en drøfting om en skal bruke lokale sorter eller nye foredlede sorter. Funder viser til forsøk som viser at det gir større avling med å fornye enga med visse mellomrom.
Vik skriver om klimaets innvirkning på jordbruket og resultatene av markforsøk, Foss drøfter effekten av overgjødsling av eng, mens Sverdrup viser til forsøksresultater fra Sørlandet. Klokk forteller om sine erfaringer med dyrking av luserne. Lende-Njaa som var myrkonsulent på denne tiden, viser til store effekter av kalkning av myr.
Dietrichson mener at resultatene forteller om betydningen av å ha et vel ordnet og ledet forsøksvesen på plantekulturens område. Frøhandelen var også viktig når frøkontrollen kontrollerte kvaliteten av såfrøet. Festskriftet avsluttes med noen ord av gårdbruker Hognestad som forteller om spredte trekk om forsøkene og forsøkslederen fra Stavanger amt.
-
Festskrift til professor Håkon Wexelsen 1968
På professor Wexelsen sin 70 årsdag i 1968 ble dette festskriftet trykket. Festskriftets artikler er også samlet i tidsskriftet «Forskning og forsøk i Landbruket» i bind 19 s 153-448.
Følgende forfattere har skrevet artikler i dette festskriftet: Knut Vik, Arne Müntzing, K. J. Frandsen, Otto Valle, Birger Opsahl, Knut Aastveit, Erling Strand, E. Åkerberg, S. Ellerström, G. Julèn, Arne Hagberg, Gösta Persson, Dc. Smith, Etlar Nielsen, Marie Bradgø, Gunnar Weiseth, Arnulf Persson, Tollef Ruden, Norodd Nes, Ole Dilling Larsen, Sevald Skaare, Magnus Jetne og Borghild Bjørlykke.
Knut Vik har skrevet om Wexelsens produksjon av både muntlig og skriftlig kunnskap, oversikt av det skriftlige er vist på de siste sidene. Boka «Genetikk» fra 1964 har mange tidligere studenter ved NLH hatt stor nytta av. De øvrige forfatterne har skrevet om sine spesialområder særling innen genetikk.
Vi får et innsyn i datidens mutasjonsforskning. Videre får vi et innsyn i datidens langvarige seleksjonsforsøk i naturlige populasjoner. For korn har man begynt å foredle for spiretreghet, en viktig egenskap når kornet skal høstes med skurtresker. For hvete ble også bakekvaliteten et viktig mål. I Sverige vises det til større økning i avling ved å gå over fra diploid til tetraploide planter i noen arter. Fra England vises det til at det er lite av genetiske undersøkelser i gras fra tidligere tider. Derfor gir de en litteraturoversikt over flerårige grasarters formeringsmåter, kromosomforhold, selvsterilitet, art- og slekts-kryssinger for de viktigste vekstene.
Festskriftet viser også resultater fra de tidligste kryssinger mellom klumprot-resistente og ikke klumprot-resistente kålrotsorter. Videre vises det stor genetisk variasjon i gran og mulighetene for å utnytte denne variasjonen i praksis. Skriftet viser også resultater av husdyrenes variasjon genetisk. Den siste artikkelen som er skrevet av Magnus Jetne, hevder at for alle jordbruksvekster er det mange særkrav. Skal vi lykkes med å utnytte dette, må vi ha sorter som greier seg godt mot sjukdom og skadedyr, og som har evne til å nytte mye gjødsel.